torsdag

IN THE FOOTSTEPS OF OVE GEDDE

Her vil jeg fortelle en spennende og viktig del av dansk og norsk historie. En fortelling om en av historiens berømte menn og om livets fascinerende tilfeldigheter, som ender hos min mann og meg og resten av vår familie 11 generasjoner senere.

Here, I want to tell an exciting and important part of Danish and Norwegian history. About one of the history's famous men, and about life's fascinating coincidences, which ends with my husband and me and the rest of our Family 11 generations later.
Historien handler om den danske adelsmannen Ove Brostrup Gedde, som var en meget viktig person i dansk og ikke minst i norsk historie. Han var lensherre og ble utnevnt til riksråd og riksadmiral i 1645. Ove Gedde var fra en meget gammel skånsk (dansk) adelsfamilie.

The story is about the Danish nobleman Ove Brostrup Gedde, who was a very important person in Danish and not least in Norwegian history. He was appointed to the National Council and the National admiral in 1645. Ove Gedde was from a very old Scanian (Danish) noble family.
Niels Helvad 1564 -1634
"Erlig og Velbyrdig mand, Hr. Ove Gedde til Tommerup, Ridder, Danmarckis Rigis Admiral, Raad og Høfvits Mand på Hald."
Niels Helvaderus, som var Christian IV´s kalendarograf skrev dette i 1634.
Ludvig Holberg siterer ham med mye sarkasme for i et dikt å ha navngitt de eldre adelsslekter i Danmark slik: .... Sommer, Vinter, Vind og Juels, Oxe, Vorm, Bluss og Hiul, Giedde, Kraase, Godsk og Gris, Høg, Due, Falk og Friis osv. Som Holberg skriver; disse vers kan ikke tjene til et mønster for den Danske Poesi, men de vitner om slekten Geddes alder og adel.

"Honest and noble-born man, Mr. Ove Gedde to Tommerup, Knight, Danmarckis Rigis (country)Admiral, counsel and  leader on Hald."
Niels Helvaderus which was Christian IV's kalendarograf wrote this in 1634.
Ludvig Holberg citing him with much sarcasm for a poem to be named the older noble families in Denmark as follows: .... Summer, Winter, Wind and Juels, Oxe​​, Vorm, Flares and Wheel, Pike, Gizzard, Goods and Pig, Hawk, Dove, Falk and Freeze etc. As Holberg writes; these verses can not make a pattern for the Danish Poetry but they testify to the family Geddes age and nobility.
The red circles on the map shows Rögle (left) and Tommerup/Tomarp Manor House (right) in Skäne County, Sweden (former Denmark)
Omkring 1300 dukket slekten Gedde opp i Sverige, i 1364 i Danmark og i 1424 i Norge. Slektens hovedgrein er knyttet til Skåne, tidligere Danmark, nå Sverige.
I 1461 adlet Kong Christian 1. en Peder Gedde med et våpenskjold som ligner  Gedde-slektens våpenskjold.
Den skånske slekts eldste ledd er formentlig Peder Lauridsen til Rögla som er nevnt i 1433 og Thorsten Lauridsen av Glumsløf som er nevnt i 1455, og som formodes å være far til Laurids Thorstensen Giedde til Rögla og Spannerup (Spannarp) i Skäne län, den gang Malmöhus län. Laurids Thorstensen er den første Gedde man vet noe helt sikkert om. Han nevnes i 1503 og levde ennå i 1514. Laurids Thorstensen var gift med Helena Knudsdatter til Hareberg, som kom fra den hallandske båtslekten.
Laurids Thorstensen og Helena Knudsdatter hadde følgende barn:
Knud Lauridsen Giedde til Rögla samt Spannerup (Spannarp). Han nevnes sammen med sin far i 1506. Han var den danske erkebiskopens fogd på Näsbyholm, Skäne i 1518. I 1534 var han et av sendebudene fra det skånske riksråd til rådet på Sjælland, Danmark, han brukte da navnet Knud Giedde.
Knud ble gift før 1526 med Sidsel Teusdatter Brostrup som døde i 1552. Hun var datter av lensherre Teus Brostrup til Tommerup og Margrete Ottesdatter (Hvide).
Knud Gedde, ble i 1536, gjennom sitt ekteskap med Sidsel, eier av Tommerup/Tomarp Kongsgård i Kvidinge i Åstorp Kommune i Skäne. Knud Gedde døde i oktober 1545.
Knud Lauridsen Gedde og Sidsel Teusdatter Brostrup hadde følgende barn:
Knud Knudsen Giedde til Tommerup f. 1522. Han tjente i sin ungdom Hertug Fredrik, og var lensherre på Börringe kloster i 1551 og ble tildelt Magleby län i Skäne til 1562. Han døde i 1578.
Knud Knudsen Gedde var gift med Margrete Clausdatter Ulfeld, (f. 1517 på Kragerup i Ørslev ved Holbæk - d. 22. mars 1600 på Tommerup Kongsgård). Hun var datter av befalingsmannen på Roskilde Biskopsgård Claus Eggertsen Ulfeld til Kragerup (1520–1566) og Dorte Ovesdatter Lunge (ca. 1504–1554).
Livsappetitten til Margrete Clausdatter Ulfeld var dog rettet andre steder enn mot ektemannen. Hun skal ha vært ham utro, noe som samtiden slo hardt ned på – i hvert fall hvis kvinnen var den utro part. Selv en arrestasjon endret ikke hennes livsmønster eller fikk henne på bedre tanker. Etter mannens død, fortsatte hun sitt utsvevende liv inntil kongen beordret hennes sønn, Brostrup Knudsen Gedde om å sperre moren inne. Hun ble deretter murt inne på Tommerup, og døde der i fangenskap den 22. mars 1600.
Knud Knudsen Gedde og Margrete Clausdatter Ulfeld var Ove Geddes besteforeldre.

Around 1300 the Gedde family appeared in Sweden, in 1364 in Denmark and 1424 in Norway. The genus main branch is related to Halland, former Denmark now Sweden. In 1461 King Christian1. conquered one Peder Gedde with a coat of arms similar to Gedde-family's coat of arms.
The first Gedde we know anything certain about, is Laurids Thorstensen (Torstensson) to Rögle and Spannerup (Spannarp) in Skäne County, at that time Malmöhus County (Sweden).
He is mentioned in 1503 and was still alive in 1514. Laurids Thorstensen was married to Helena Knudsdatter to Hareberg, who came from the ship familiy in Halland.
Laurids Thorstensen and Helena Knudsdatter had the following children:
Knud Lauridsen Gedde (Giedde / Gadda) to Rögla and Spannerup (Spannarp). He is mentioned along with his father in 1506. He was the Danish archbishop's bailiff on Näsbyholm, Skäne in 1518. In 1534 he was one of the messengers of the Scanian national counsil to the council on Zealand, Denmark, when he used the name Knud Giedde.
Knud was married before 1526 with Sidsel Teusdatter Brostrup who died in 1552. She was the daughter of the feudal lord Teus Brostrup to Tommerup and Margrete Ottesdatter (Hvide).
Knud Gedde was in 1536, through his marriage with Sidsel, owner of Tommerup / Tomarp Manor House in Kvidinge in Aastorp
municipality in Skäne. Knud Gedde died in October 1545.
Knud Lauridsen Gedde and Sidsel Teusdatter Brostrup had the following children:
Knud Knudsen Gedde (Giedde) to Tommerup b. 1522. He served in his youth Duke Fredrik, he was feudal lord on Börringe Monastery in 1551, and was awarded Magleby County in Skäne to 1562. He died in 1578.
Knud Knudsen Geddes was married to Margaret Clausdatter Ulfeld, (b. 1517 in Kragerup in Ørslev by Holbæk - d 22 March 1600 on Tommerup Manor). She was the daughter of the commander of Roskilde Bishop House Claus Eggertsen Ulfeld to Kragerup (1520-1566) and Dorte Ovesdatter Lunge (ca. 1504-1554).
Margaret Clausdatter Ulfeld appetite for life was however directed elsewhere than the husband.
She should have been unfaithful to him, which present times beat down on - at least if it was the woman who was the one who was unfaithful.
Although an arrest did not change her way of life or got her second thoughts. After her husband's death she continued her dissolute life, until the king ordered her son Brostrup Knudsen Gedde to hedge up the mother inside. She was then walled in on Tommerup, and died there in captivity on 22 March 1600.
Knud Gedde and Margrete Ulfeld was Ove Geddes grandparents.
Ove Brostrup Gedde ble født den 17.12.1594 på Tommerup/Tomarp Kungsgård, Södra Åsbo i Skäne (Skäne tilhørte på den tiden Danmark). 
Ove foreldre var:
Far: Adelsmannen Brostrup Knudsen Gedde (f.1544 på Tommerup/Tomarp Kungsgård, d.1614 i Visborg - begravet i Visby kirke). Han var sønn av Knud Knudsen Gedde (1522-1578) og Margrethe Clausdatter Ulfeldt (1517-1600). Brostrup var lensherre i Laholm i Halland län fra 1597, lensherre i Skäne, på Gotland og på Island, som alle var danske områder på den tiden.
Brostrup Gedde giftet seg den 31.oktober 1585 i Roskilde med:
Mor: Dorthe Pallesdatter Ulfeldt (f.1564, d.1600-begravet i Quidinge/Kvidinge Kirke i Halland). Hun var datter av Palle Christophersen Ulfeldt (1500-1571) og Margrethe Beck (1532-1564). Ove Gedde' mor stammet fra en annen gren av Ulfeldt-slekten.
Brostrup Knudsen Gedde ble gift 2. gang 1602 med Anne Grubbe, (- d.1613).

Ove Geddes foreldre hadde seks barn:
1. Knud Gedde d. 30.07.1612
2. Poul Gedde d. 1607
3. Margrethe Brostrupsdatter Gedde d. 10.05.1627. Begravet i Sokkelund, København. Gift 1. oktober 1615 med Thomas Nold, lensherre til Maglø, kaptein over Tøjhuset. d. 1634.
4. Ove Brostrup Gedde f.17.12.1594 - d. 19.12.1660
5. Sidsel Brostrupsdatter Gedde d. 1632. Gift med Jacob Gabrielsen Akeleye til Krengerup. d. 1635.
6. Frederik Gedde startet på skole i Sorø i 1612 - døde som ung etter 1612

Ove Brostrup Gedde was born 17.12.1594 at Tommerup/Tomarp Kungsgård, Södra Åsbo in Skåne (Skåne belonged to Denmark at the time).
Ove Geddes parents was:
Father:
The Nobleman Brostrup Gedde (b.1560 on Tommerup / Tomarp Manor House, d.1614 in Visborg - buried in Visby
church). He was the son of Knud Gedde (-1578) and Margaret Ulfeldt (1517-1600). Brostrup was feudal lord in Laholm in Halland County from 1597, feudal lord of Scania, Gotland and Iceland, all of whom were Danish areas at that time.
Ove’s father, Brostrup Gedde got married on
October 31, 1585 in Roskilde with:
Mother: Dorthe Pallesdatter Ulfeldt (b.1564, d.1600, buried in Quidinge /
Kvidinge Church in Halland). She was the daughter of Palle Christophersen Ulfeldt (1500-1571) and Margaret Beck (1532-1564).


Ove Gedde’s parents had six children:
1. Knud Gedde d. 30.07.1612
2. Poul Gedde d. 1607
3. Margrethe Brostrupsdatter Gedde  d. 10.05.1627. Buried in Sokkelund, Copenhagen. Married  october 1 in 1615 to Thomas Nold, feudal lord to Maglø, captain of Tøjhuset. D. 1634. 
4. Ove Brostrup Gedde f.17.12.1594 - d. 19.12.1660
5. Sidsel Brostrupsdatter Gedde d. 1632. Married to Jacob Gabrielsen Akeleye til Krengerup. d. 1635.
6. Frederik Gedde startet on school at Sorø in 1612 - died as young after 1612
Ove Brostrup Gedde vokste opp på Tommerup. Han var ekteskapets fjerde barn, og fordi alle de andre brødrene døde etter hvert, ble Ove den som førte slekten videre.
Ove Gedde arvet Tommerup/Tomarp Kungsgård etter sin fars død i 1614.  Han blev Tomarps mest berømte eier. Ove's og  hans hustru, Dorthe's våpenskjold er hugget ut i portalen som leder inn til borggården. Til venstre ses gjedden fra Ove Geddes slekt og til høyre ses ørnekloen fra Dorthe Urnes slekt. Kongsgården i Sverige forvaltes i dag av Statens Fastighetsverk.

Ove Brostrup Gedde grew up in Tommerup. He was the marrige fourth child, and because all the other brothers died after a while, Ove became the one who brought the family name further.
Ove Gedde inherited Tommerup/Tomarp Manor House after his father's death in 1614. He was Tomarp most famous owner. Ove's and Dorthe's coat of arms is carved out in the portal leading to the courtyard. To the left is the pike from Ove Gedde's family and to the right the eagle's claw from Dorthe Urne's family. Tomarp Manor House is today managed by the Swedish government.
Sorø Akademi ble grunnlagt i 1586 av Frederik II for 30 adelige og 30 borgerlige gutter. Skolen eksisterer i beste velgående også i dag.
Samtidig med at Ove Gedde' far ble utnevnt til lensherre på Gotland, ble Ove sendt på skole i Sorø. På det tidspunkt hette skolen ennå ikke ridder akademi eller Sorø Akademi. Etter eksamen i Sorø i 1610, var det på tide å innlede den den gang normale, langvarige og kostbare utdannelsesreisen til utlandet. Fra 1612-1614 ble det for Ove Gedde' vedkommende til opphold ved universitetene i Wittenberg, Leipzig og Jena i Tyskland, og valget stod mellom teologi og jus. Hva han valgte, fremgår av hans senere liv - det stillferdige liv bak kirkens murer var ikke riktig noe for ham.

Sorø Academy was founded in 1586 by Frederick II for 30 noble and 30 civil boys. The school is very much alive even today.
Simultaneously with the Ove Gedde's father was appointed feudal lord of Gotland, Ove was sent to school in Sorø. At the time, the name of the schools was not yet knight academy or Soro Academy. After graduating in Soro in 1610, it was time to begin the then normal, protracted and costly education journey to foreign countries. From 1612-1614 it was for Ove Gedde's person concerned a stay at the universities of Wittenberg, Leipzig and Jena in Germany, and the choice was between theology and law. What he chose, stated in his later life - the quiet life behind the walls of the church were not for him.
Ludvig Holberg (1684-1754)
Sorø Akademi er kanskje mest kjent for den norske forfatteren og historikeren Ludvig Holberg som var født i Bergen 3. desember 1684. I 1709 fikk han plass på Borchs Kollegium i København før han kom til Sorø. Ludvig Holberg spiller en viktig rolle i Sorøs historie. Han eide Tersløsegård og store landområder nord for Sorø og testamenterte nesten hele sin formue og jordbesittelser til Sorø Akademi, noe som Sorø nyter godt av den dag i dag. Til gjengjeld ble han baron og fikk gravplass med sarkofag i Sorø klosterkirke.
Holbergs portrett henger i Grønne Sal sammen med portretter av rektorer (overhoff-mestre) fra akademiet. Og til minne om Holbergs gave tar 3 gym. hvert år i Det kongelige Teater på hans fødselsdag den 3. desember.

Sorø Academy is particularly known for the Norwegian author and historian Ludvig Holberg who was born in Bergen 3 December 1684. In 1709 he was admitted to Borch's Collegium in Copenhagen before he came to Sorø.  Ludvig Holberg plays an important role in Sorø's history. He owned the mansion Tersløsegård and large areas of land north of Sorø and donated almost his entire fortune and land holdings to Sorø Academy, which the school also benefit from today. In return, he got baron title and a grave with sarcophagus in Sorø Abbey.
Ho
lberg's portrait hangs in the Green Hall along with portraits of the principals from the Academy. In memory of Holberg gift, each year the last class of high school is going in the Royal Theatre on Holberg's birthday December 3rd.
I parken på Sorø Akademi, står statuen som heter “Holberg med sine 2 muser”, historiens muse Klio og komediens muse Thalia.

In the park at Sorø Academy, the statue called "Holberg with his two muses," the history’s muse Klio and the comedy’s muse Thalia.
Ernst Casimir, Count of Nassau-Dietz. (1573-1632)
Den 18. mai 1614, da Ove Gedde var 17 år, døde faren på Visborg Slott på Gotland. Han ligger begravet i Visby Domkirke. Oves stemor, Anne Lauridsdatter Grubbe var død et år tidligere, den 9. mai 1613 og ligger også begravet i Visby Domkirke på Gotland.
Ove Gedde måtte avbryte sine studier og dra hjem for å beriktige dødsboet etter sin far og avlevere lenet med regnskap for hver enkelt ort (datidens minste mynt) til farens etterfølger. Kvitteringen for regnskapet er datert 1618, men allerede i 1615 hadde Ove Gedde gjenopptatt sine studier i utlandet. Denne gang i Amsterdam, hvor han ga etter for sine tilbøyeligheter og som så mange unge, ærgjerrige adelsmenn meldte seg til tjeneste i den Hollandske Garde under datidens førende militære geni, Grev Ernst Casimir von Nassau-Dietz.

The 18 May 1614, when Ove Gedde was 17, his father died at Visborg Castle at Gotland. He is buried in Visby Cathedral. Ove's stepmother, Anne Lauridsdatter Grubbe had died a year earlier, on 9 May 1613 and is also buried in the Cathedral Visby on Gotland.
Ove Gedde had to interrupt his studies and return home to rectify the estate of his father and deliver the county with accounting for each ort (the then smallest coin) to his father's successor. The receipt of financial statements is dated 1618, but already in 1615 had Ove Gedde resumed his studies abroad. This time in Amsterdam, where he succumbed to his inclinations and like so many young, ambitious nobles reported for duty in the Dutch Garde under the then leading military genius, Count Ernst Casimir von Nassau-Dietz.
Igjennom tjenesten i den Hollandske Garde hadde Ove Gedde fått kunnskaper av blandet juridisk og militær beskaffenhet og kvalifiserte seg til å inntre i statsadministrasjonen.
Da Ove Gedde kom hjem i 1616 etter sitt opphold i Holland og Tyskland, fikk han stillingen som sekretær for kansleren, Christian Friis til Borrebym som var en god venn av Gedde-slekten, i Danske Kanselli, som var datidens innenriksministerium.
Ove Gedde konsentrerte seg særlig om festningsbyggeri, og det var ham som senere laget planene rundt festningen Dansborg i Trankebar. Det imponerte englenderne så meget, at de brukte denne festningen som modell da de bygget festningen i Madras senere i 1600-tallet. Sannsynligvis lærte Ove Gedde det hollandske språket, noe som også kom ham til nytte og glede senere i livet.
Da Ove ble avløst av Christian Friis til Kragerup, gjorde det ingen forskjell på hans stilling. Han ble hvor han var og kvalifiserte seg ytterligere til sin senere stilling ved å beskjeftige seg med diplomatiets edle kunst. Han deltok derfor da hertugdømmet Slesvig ble forlenet til Hertug Friedrich av Holstein-Gottorp i 1616, en viktig begivenhet i monarkiets historie. Mye mer vet man ikke om Ove Gedde' virke i kanselliet, men han kan ikke ha gjort seg ufordelaktig bemerket. Forresten underskrev han alle sine brev med navnet Offue Gedde og ikke med alle de senere varianter av navnet som man ser. Han var rett og slett Offue Gedde.
Danske Kanselli var det øverste sentrale forvaltnings- og regjeringsorgan i Danmark og holdt hus i den røde mursteinbygningen som finansministeriet er i dag. Institusjonen går tilbake til 1100-tallet og fungerte fram til 1848.
I 1618 ble Ove Gedde konstituert admiral for den flåten som for første gang skulle pløye verdenshavene under det danske banner, og som kostet kolossale summer å utruste og bemanne. Alle de andre ledere Trankebar ekspedisjonen fikk underskrevet sine papirer den 2. og 25. oktober 1618. I disse papirer står det, at de er undergitt admiral Ove Gedde.

Through the service in the Dutch Guard, Ove Gedde had got knowledge of mixed judicial and military condition and get qualified to step into the state administration.
When Ove Gedde came home in 1616 after his stay in Holland and Germany, he became secretary for the chancellor, Christian Friis for Borrebym who was a good friend of Gedde genus, in the Danish Chancery, which was the Ministry of Internal Affairs.
Ove Gedde was especially concentrated on fortress buildings. He was the one who later made ​​plans around the castle Dansborg in Trankebar. It impressed the English so much, that they used the fort as a model when they built the fortress in Madras later in the 1600s. Probably learned Ove Gedde the Dutch language, which also got him the benefit and enjoyment later in life.
When Ove was replaced by Christian Friis to Kragerup, it made no difference to his position. He stayed where he was and qualified further to his recent position at to deal with the noble art of diplomacy. Therefore, he participated as the Duchy of Schleswig was endowed to Duke Friedrich of Holstein-Gottorp in 1616, an important event in the history of the monarchy. Much more is not known about Ove Gedde's work in chancery, but he could not have made himself disadvantageous noted. By the way, he signed all his letters with the name Offue Gedde and not all of the later variants of the name that one sees. He was simply Offue Gedde.
The Danish Chancery was the top central administrative and government organ in Denmark. The Danish Chancery was in the red brick building that the financial ministry is today. The institution dates back to the 1100s and functioned until 1848.
In 1618, Ove Gedde was constituted admiral of the fleet that for the first time would plow the oceans during the Danish banner, and which cost enormous sums to equip and staff. All the other leaders in the Trankebar expedition had signed their papers on 2 and 25 October 1618. In these papers it says that they are subject to admiral Ove Gedde.
Dansk Ostindisk Kompagni ble grunnlagt 17. mars 1616 av Kong Christian IV (1577-1648) av Danmark og Norge. Han ble kronet til konge da han bare var 19 år gammel og året etter ble han gift med Anna Cathrine av Brandenburg (1575-1612), som formodentlig visste om kongens mange utenomekteskapelige forhold. Man vet med sikkerhet at han til sammen fikk minst 23 barn (åtte døde i barndommen). Sannsynligvis er han far til ennå flere. 
Etter Anna Cathrines død levde kongen et meget utsvevende liv, men i 1615 ble han gift til venstre hånd med Kirsten Munk (1598-1658), som han ble meget betatt av. Sammen med kongen fikk hun tolv barn, hvorav åtte av dem overlevde. Kirsten Munk var meget ilter og hissig og forholdet til kongen var stormfullt og endte med offisiell skilsmisse i 1630. På tross av skilsmissen, fortsatte kongen å elske Kirsten Munk, så hun har gjort et stort inntrykk på ham.

Danish East India Company was founded 17 March 1616 by King Christian IV (1577-1648) of Denmark and Norway. He was crowned when he was only 19 years old and the following year he married Anna Cathrine of Brandenburg,who presumably knew of the king's many extramarital relationships. We know with certainty that he got a total of at least 23 children (eight died in infancy). He was probably father of yet more. 
In 1615 he married to the left hand with Kirsten Munk (1598-1658). Along with the king, she got twelve children, eight of them survived. Their stormy relationship ended in a official divorce in 1630.
Kongens hustru Kirsten Munk, var datter av Ludvig Munk (1537-1602) og Ellen Marsvin Munk (1572-1649) som var en mektig dansk adelsdame og samler av slott og godser.
Ove Geddes sønn Christian Ovesen Gedde (1638-1705), som er den direkte linje 10 ledd bakover i vår slekt, var gift med Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne (1636-1724). Hennes morfar var Otte Marsvin til Dybæk (1573-1647) og han var bror til Ellen Marsvin.
Kongen beundret Ellen Marsvins økonomiske evner og hun fikk bl.a. ansvar for oppdragelsen av sin datter og kongens barn. Selv etter kongens reelle skilsmisse fra Kirsten Munk i 1630 forble forholdet til Ellen Marsvin godt; det var likefram henne som arrangerte kongens forhold med hans nye elskerinne, Vibeke Kruse. Ellen Marvin døde i 1649 på Holckenhavn Slott på Fyn.

The King's wife, Kirsten Munk was the daughter of Ludvig Munk (1537-1602) and Ellen Marsvin Munk (1572-1649), who was a powerful Danish noble lady and collector of castles and estates.
Ove Geddes son, Christian Ovesen Gedde (1638-1705), which is the direct line 10 link back in our family, was married to Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne (1636-1724). Her grandfather on her mother's side, was Otte Marsvin to Dybæk (1573-1647) and he was brother to Ellen Marsvin.
The king admired Ellen Marsvin's  financial capabilities and she got the responsibility for rearing her daughter and the king's children. Even after the king's real divorce from Kirsten Munk in 1630 remained the relationship with Ellen Marsvin well; it was straight to her who arranged the king's relationship with his new mistress, Vibeke Kruse. Ellen Marvin died in 1649 at Holckenhavn Castle on Funen.

Sitt livs lengste forhold hadde kongen til sin elskerinne Vibeke Kruse, som han levde sammen med fra 1629 til sin død i 1648. Hun kom i tjeneste hos Christian 4.s andre hustru, Kirsten Munk, og senere hos Kirsten Munks mor, Ellen Marsvin. Vibeke Kruse døde også i 1648, få måneder etter kongen.

Kong Christian IV huskes først og fremst for sine byggverker. Han var den største renessanse bygger i skandinavisk historie. Stilen fikk navnet Christian 4. stil (nederlandsk renessansestil), og kan ses i blant annet i Rosenborg Slott, kongens sommerresidens fra 1634, Frederiksborg Slott, Rundetårn, Holmens kirke, Nyboder og Børsen samt for opprettelsen av bydelen Christianshavn. Han grunnla også Christiania (Oslo, Norge) og Christianssand (Kristiansand, Norge). Christian 4. regjeringstid var preget av de europeiske konfliktene, som kulminerte i Tredveårskrigen 1618-48.

His life's longest relationship the king had to Vibeke Kruse, who he lived with from 1629 until his death in 1648. She came the service of Christian 4.s second wife, Kirsten Munk, and later with Kirsten Munk's mother, Ellen Marsvin. Vibeke Kruse died in 1648, a few months after the king.
 
King Christian is remembered primarily for his building works. He was the greatest renaissance builder in Scandinavian history. The style was named Christian IV Style (Dutch Renaissance style), and can be seen for example in Rosenborg Castle, the king's summer residence from 1634, Frederiksborg Castle, the Round Tower, Holmen Church, Nyboder, the Stock Exchanges and the establishment of district Christianshavn. He also founded Christiania (Oslo, Norway) and Christiansand (Kristiansand, Norway). Christian IV reign was affected by the European conflicts which culminated in the Thirty Years' War from 1618 to 1648.
King Christian IV (1577-1648)
Initiativet til opprettelsen av Dansk Ostindisk Kompagni kom fra to hollendere, Jan de Willum og Herman Rosenkrantz, som fikk privilegium på opprettelse av kompaniet med støtte fra den kongelige pengekassen. Opprettelsen var en del av en merkantilistisk politikk for å øke den danske handelen. Kompaniet skulle oppta konkurransen med det engelske og hollandske kompani. Kong Christian IV utstedte et charter, som ga Dansk Ostindisk Kompagni monopol på all handel i Det Magellanske hav og Magellanstredet, rundt Kapp det gode håp, i alle ostindiske land samt i Kina og Japan. Det ble også opprettet et islandsk kompani i 1602 og et grønlandsk kompani i 1636.

The initiative for the establishment of the Danish East India Company came from two Dutchmen, Jan de Willum and Herman Rosenkrantz, who got the privilege of the establishment of the company with the support of the royal moneybag. The establishment was part of a mercantile policy to increase the Danish trade. The company would raise the competition with the English and Dutch company. King Christian IV issued a charter, which gave the Danish East India Company monopoly on all trade in the Magellan Sea and the Strait of Magellan, around the Cape of Good Hope, in all East India countries and China and Japan. It was also established an Icelandic company in 1602 and a Greenlandic company in 1636.
Ove Gedde
I 1618 fikk Dansk Ostindisk Kompagni tilsynelatende en stor mulighet da hollenderen Marchelis Boshouwer, som presenterte seg som utsending for keiserriket Ceylon, sluttet en traktat mellom Danmark den ceylonske keiser. Traktaten ga Danmark enerett på handel med Ceylon i tolv år mot å forsvare rajahen mot portugiserne, som hadde kontroll over en del av Ceylon.
Dette var årsaken til at Kong Christian IV bestemte seg for å sende den unge adelsmannen Ove Gedde i spissen for en stor ekspedisjon på over 400 mann i 1618. Ove var da bare 24 år og uten særlig sjømannserfaring. Målet med reisen var å anlegge en koloni på Ceylon. Ove fikk til oppgave å føre den inngående kontrakten med rajaen av Ceylon (Sri Lanka) ut i livet. Danskene ville selv hente de ettertraktede ostindiske krydderier og tekstilstoffer hjem uten å skulle kjøpe dem dyrt gjennom hollandske og engelske kjøpmenn.
I sin "Danmarks Riges Historie" omtaler Ludvig Holberg også den ostindiske handel og den koloni som ble anlagt i Trankebar under den ekspedisjonen. Omtalen er dessverre kortfattet, for den salige baron Ludvig Holberg hadde et dårlig forhold til sin hovedkilde og viste ikke til annet "...uden hvad som findes udi hr. Ove Geddes Søe-Journal, hvilken dog er så maver, at man deraf aldeles ikke kand forfatte nogen Historie..." Men dette er ikke riktig! I all alminnelighet gjorde man klokt i å bøye seg for baronen, men i dette tilfelle viser selvsyn at han tok feil.

In 1618 the Danish East India Company was apparently a great opportunity when the Dutchman Marchelis Boshouwer, who presented himself as an emissary for the Empire Ceylon, concluded a treaty between Denmark and the emperor of Ceylon. The treaty gave Denmark a monopoly on trade with Ceylon for twelve years, against to defend the rajah towards the Portuguese, who had control over a part of Ceylon.
This was the reason why King Christian IV decided to send the young nobleman Ove Gedde in the head of a large expedition of 400 men in 1618. Ove was then only 24 years old and with no particular sailor experience.
The aim of the trip was to establish a colony on Ceylon.
Ove was given the responsible of bringing the contract with Raja of Ceylon (Sri Lanka) to life. The Danes would get the desirable East India spices and fabrics home themselves, without having to buy them expensive through Dutch and English merchants.
In his "Danmarks Rige Historie" Ludvig Holberg publicity also the East India trade, and the colony that was established in Trankebar during the expedition. The publicity is unfortunately brief, for the blessed baron Ludvig Holberg had a bad relation to its main source and showed for nothing more "... without what's in hr. Ove Gedde's Sea journal, which is so skiny that one is absolutely unable to compose some history ... But this is not right! In general, all one did wisely in bow to the baron when he said something, but in this case, one can see with own eyes that he was wrong.
Ove Gedde etterlot seg tre rapporter:
1. "fortegnelse på alt, hvis paa denne Indianske Reise forefalden er, fra Begyndelsen den 14. november Anno 1618 og indtil 4 Martii Ao 1622."
2. "Fortegnelse på alt hvis på Ceylon med Keiseren saa og paa Coromandel med Naichen af Tanjour forefalden er fra 18 may 1620 til 1 jun. 1621."
3. "Fortegnelse på alt hvis mellem Naichen af Tnajour og os forefalden er, saa vel som alt hvis den Coromandelske Kiøbmandskab anlanger."
Det er disse tjenesterapporter som Ludvig Holberg finner så "magre". Svaret på dette må for det første bli, at slike tjenesterapporter ikke forfattes for å underholde ettertiden.
En anden vesentlig kilde er magister Mich Henrichsøn (Tistorf)s lik-preken over Ove Gedde. Det finnes en utgivelse av den gode hyrdes ufattelige langtrukne og kjedsommelige preken. Utreisen til Trankebar er her mere detaljert enn i rapporten. Det er nevnt flere posisjoner på turen ut, enn det er i rapporten. Ove Gedde må allikevel ha hatt dem med i sine notater, men ikke funnet dem relevante i rapporten til Kong Christian IV. I beretningen om Ove Gedde' tokt henvises det til "lik-prekenen" når det brukes opplysninger i magister Tistorfs tekst.
Siden 1616 hadde Ove Gedde gjort tjeneste i kanselliet. Da kongen bestemte seg for å sende skip til Ostindia, førte det til mye arbeid i administrasjonen med planlegging, utrustning og bemanning av skipene. Alle papirer vedrørende utsending av kongens skip enten til alminnelig patruljering eller overvåkning av danske interesser langs Norge, ved Island, eller i Baltikum ble skrevet i kanselliet. Der skulle bestemmes og skrives vedrørende skipsartikler, skipsrådets sammensetning, skipspass, troskapserklæringer og provianteringslister, og det skulle føres lister over all utrustning, like fra tauverk, navigasjonsutstyr, krutt, kuler og kanoner til såpe og lys. I beretningen vil disse listene bli nevnt som de fremkommer. Mye er gjentakelser fra andre
tokter. Det kan man se på originalene - som også var gjenbruk den gangen. Man bare strøk ut de gamle navnene ut og skrev det nye navn i stedet.
Men til dette toktet med Ove Gedde, det første av sin art, skulle det skrives helt nye instrukser. Man mener at Ove Gedde selv har forfattet og skrevet dem. I mange papirer finnes det den samme skrift som i hans brev til kongen. Han har vært med i planleggingen av hele forløpet og har derfor sikkert mange ganger vært hos kongen for å få godkjent arbeidet. Christian IV overvåket alltid både embedsmenn, soldater og håndverkere i sin tjeneste til den minste detalj.
Det er en alminnelig mening om Ove Gedde' tokt, at det minner om Ludvig Holbergs innstilling til det. Ove Gedde blir beskrevet som tyrann, umoden, påståelig, kort for hodet, og det er den almenes oppfattelse at han var feilplassert i denne jobben. Mange skriver at hans utnevnelse var den pure nepotisme. Det skulle ha vært Jens Munk, hevdet mange, fordi han var på Bremerholm i 1617 - 1618 og var ansvarlig for utlevering av tømmer, spiker, skytevåpen, krutt og kuler til skipene. Han var en erfaren sjømann og sikkert dyktig til den sedvanlige seilas i Nord- og Østersjøen.
Ove Gedde var ikke sjømann og ble det heller aldri, men han var utdannet administrator og diplomat. Det var de egenskaper kongen skulle bruke, ikke en god solid sjømann. Slike menn var jo med på reisen for å seile skipene og beskytte ekspedisjonen. Ove Gedde skulle være kongens utsending og stedfortreder. Han skulle kunne gå på de bonete gulvene uten å gli.
Ove Geddes expedition on the way out Øresund Strait
29. november 1618 lettet Ove Gedde anker og satt kursen på den farefulle reisen. Flåten omfattet fem skip: orlogskipet "David" og admiralskipet "Elephanten", som var flaggskipet og som Ove Gedde hadde kommandoen på. Skipene Elephanten og David var tidligere tatt fra svenskene under Kalmarkrigen. Flåten omfattet også Ostindisk Kompagni's egne handelsskip "Christian" og "Kiøbenhavn". Det femte skipet var det mindre forsyningsskipet "Hollandske Fløjte". Med på reisen var også hollenderen Marchelis Boshouwer med sin familie og hele sitt tjenerskap. Reisen til India ble meget vanskelig.
Den 8.april 1619 ankom Ove til Kapp Verde. Utenfor Kapp Verde ble forsyningsskipet angrepet av sjørøvere. Etter mye tumulter ble to av sjørøvernes kaperskip innlemmet i den danske eskadre under navnene ”Patentia” og ”Jægeren”, og sjørøverne ble fordelt mellom de danske skipene til å inngå i besetningen. Resultatet av dette var store problemer, fordi dette mannskapet gjentatte ganger skapte uro. Senere ble sjørøverkapteinen hengt mens andre flere ganger ble lagt i jern. Etter dette fortsatte reisen, men de måtte vente i 3 måneder på vind ved Kalmebeltet, som er det vindstille beltet ved Ekvator (Den intertropiske konvergenssone).
På et tidspunkt kastet flåten anker utenfor Senegals kyst for å skaffe vann og ved til den lange reisen til Kapp det Gode Håp. Ove hadde tilbakeholdt et par utsendinger fra kongen i Senegal, mens mannskapet gikk i land for å skaffe vann. Oves ordre og forholdsregler mot overfall ble ikke overholdt, og snart fikk da også mannskapet føle møtet med lokalbefolkningen - 10 mann ble myrdet og 31 menn ble slått og tatt til fange. Litt etter litt fikk Ove tilbake 11 av mannskapet, men det måtte etterlates 12 menn som han ikke fikk tilbake.
Men den største trusselen om bord var det sykdommene som utgjorde. Det fikk ekspedisjonen for alvor føle på den lange reisen fra Kapp Verde til Kapp det Gode Håp. Vindforholdene gjorde at seilskipene måtte langt ut på Atlanterhavet, faktisk tett på Brasils kyster, før de kunne sette den kursen direkte mot Syd Afrika. Skjørbuk herjet blant mannskapet, som ble svakere dag for dag. Derfor foretok Ove stadige omrokkeringer av mannskapet, både for å forhindre at hollenderne seilte egne veier, og for å ha friske folk på vaktene. Da de endelig nådde Kapp det Gode Håp etter tre måneder, var 200 menn døde.

29th November 1618, Ove Gedde lifted the anchor and set course on the dangerous journey. The fleet included five ships: The Bosun's "David” and the admiral ship "Elephanten", which was the flagship and were Ove Gedde had the command. The two ships, Elephanten and David were taken by the Swedes during the Calmar War. The fleet also included the East India Company’s own merchant ship "Christian" and "Kiøbenhavn". The fifth ship was the small supply ship "Hollandske Fløjte". With on the journey was also the Dutchman Marchelis Boshouwer with his family and all his servants. The journey to India was very difficult.
On April 8, 1619 Ove arrived to Cape Verde. Outside Cape Verde became the supply ship attacked by pirates. After much turmoil, two of the pirates privateer get incorporated in the Danish squadron under the names "Patentia" and "Jægeren", and the pirates were shared between the Danish ships to be included in the crew. The result of this was enormous problems, as this new crew repeatedly created unease. Later the pirate captain was hanged, while others repeatedly get added in iron. After this the journey continued, but they had to wait three months on winds at the doldrums, which is the windless belt at the Equator (the Inter-Tropical Convergence Zone).
At one point the fleet threw anchored off the coast of Senegal for to provide water and firewood for the long journey to the Cape of Good Hope. Ove had retained a few emissaries of the king of Senegal, while the crew went ashore to obtain water. Ove’s orders and precautions against attacks were not observed, and soon the crew was also feeling the meeting with local people - 10 men were murdered and 31 men were beaten and taken prisoner. Little by little Ove get back 11 of the crew, but he had to left behind12 men.
But the biggest threat on board, were diseases. The expedition was seriously feeling that on the long journey from Cape Verde to the Cape of Good Hope. The wind conditions made that the ​​sailing ships had to go far out in the Atlantic, in fact close to the coasts of Brazil, before they could set the head directly towards South Africa. The scurvy ravaged among the crew, who were weaker day by day. Wherefore Ove have to make frequent rotations of the crew, both to prevent the Dutch sailed their own ways, and to have healthy people on the guards. When they finally reached the Cape of Good Hope after three months, 200 crew members were dead.
Flåten ankom Ceylons østkyst den 16.mai 1620. Det ble fort klart, at det var stor forskjell på de opplysninger som kong Christian IV hadde mottatt fra Machelis Boshouwer, og den virkelighet som Ove Gedde ble stilt overfor på Ceylon. Rajaen hadde ikke til hensikt å oppfylle avtalen som Machelis Boshouwer hadde med Kong Christian, derfor ble blikket snudd mot Tanjore /Tranquebar.
Roland Crappe, som var sendt ut av Dansk Ostindisk Kompagni på forhånd, hadde søkt tilflukt hos Naiken av Tanjore etter at skipet hans var gått på grunn som følge av sjøkamp med portugiserne. Her ventet han på Ove Gedde. Etter lange og taktiske forhandlinger kom en avtale på plass 16.november 1620. Husker man på at Ove Gedde bare var 24 år, var det en stor oppgave å skulle ha ansvar for seks skip med så forskjellig besetning, men han klarte det til toppkarakter.

The fleet arrived in Ceylon East Coast May 16, 1620It quickly became clear that there were significant differences in the information King Christian IV had received from Machelis Boshouwer, and the reality that Ove Gedde was confronted in Ceylon. The raja did not intend to fulfill the contract Machelis Boshouwer had with King Christian, therefore, the attention was turned towards Tanjore / Tranquebar.
Roland Crappe, who was sent out by the Danish East India Company in advance, had sought refuge with the Nayk of Tanjore after his ship was run aground as a result of sea battles with the Portuguese. Here he waited for Ove Gedde. After long and tactical negotiations, an agreement was in place 16 November 1620. Considering that Ove Gedde was only 24 years, it was a huge task to be responsible six ships with crew so different - but he made it to top score.
Det lykkes Ove Gedde å få byen Tranquebar, som ligger ved den Bengalske bukten litt nord for Sri Lanka. Men det kommersielle utbytte av ekspedisjonen var ubetydelig. Kartet over kolonien Tranquebar finnes i dag på Det Kongelige Bibliotek i København. Det viser at kolonien er omgitt av festningsmurer. Festningen Dansborg ligger i det øverste høyre hjørne. Gatenavnene er som i en alminnelig dansk by på den tiden: Nørregade, Østergade, Kongensgade osv.

Ove Gedde succeeded in getting the city Tranquebarlocated on the Bay of Bengal slightly north of Sri Lanka. But the commercial benefit of the expedition was negligible. The map of the colony Tranquebar, are to be found in the Royal Library in Copenhagen. It shows that the colony is surrounded by fortifications. The fortress Dansborg is located in the upper right corner. The street names, is like the ordinary Danish town at the time: Nørregade, Østergade Kongensgade etc.
Ved grunnleggelsen av Tranquebar på Indias sydøstkyst var Danmark blitt en kolonimakt. Ved hjelp av lokal arbeidskraft gikk Ove Gedde i gang med å bygge festningen Dansborg, hvor den danske guvernør/kommandant skulle bo og som skulle beskytte byen. Flagget Dannebrog vaiet over Tranquebar i 225 år, helt fram til 1845, takket været Ove Gedde. Da ble stedet solgt til Storbritannia, som tidligere hadde besatt det i to omganger (1801-1802 og 1808-1815).

At the founding of Tranquebar on India's southeastern coast, Denmark was becoming a colonial power. Using local workers, Ove Gedde started to build the fortress Dansborg, where the Danish governor / commander should stay and which was to protect the city. The Dannebrog flag was flown over Tranquebar in 225 years, until 1845, thanks to the Ove Gedde. Then the city was sold to the United Kingdom, who had occupied it twice (1801-1802 and 1808-1815).
Den 1. januar 1621 startet Ove Gedde tilbakereisen med orlogsskipet Elephanten, som han hadde fylt opp med krydderier. Den 5. februar 1622 ankret han opp i Karmsundet, nærmere bestemt i Kopervik på Karmøy i Norge. Her forlot han skipet sitt og reiste over land til København, hvor han ankom 4. mars 1622. Rapporten over denne sjøreisen heter "Fortegnelse paa alt hvis paa denne Indianske Reise forefalden er, fra Begyndelsen den 14. Novembris Anno 1618 og indtil den 4. Martii Anno 1622". Den er skrevet av Ove Gedde og ble avlevert til Kong Christian IV 1.mai 1623. Rapporten skal  i dag finnes på Universitetsbiblioteket i Trondheim, Norge. Her skildres møtet med den fremmede kulturen. Også kulturenes forskjellige skikker og verdensoppfattelser kommer til uttrykk i Ove Geddes beskrivelse av forhandlingene med Naiken av Tanjore.
 
January 1, 1621 Ove Gedde started the returning journey with the naval ship Elephanten, which he had filled with spices. On February 5, 1622 he anchored up in Karmsund, specifically in Kopervik at Karmøy in Norway. Here he left his ship and traveled overland to Copenhagen, where he arrived March 4, 1622.
The report of this voyage is called "Fortegnelse paa alt hvis paa denne Indianske Reise forefalden er, fra Begyndelsen den 14. Novembris Anno 1618 og indtil den 4. Martii Anno 1622". It is written by Ove Gedde and handed over to King Christian IV May 1, 1623. The report should be available at the University Library in Trondheim, Norway. It portrays the meeting with the foreigner culture. Also the different cultural practices and world conceptions expressed in Ove Geddes description of the negotiations with the Naik of Tanjore.
Kronborg Castle
Den 1.september 1622 ble Ove Gedde gift på Kronborg Slot - Hamlets slott i Helsingør - med Dorothea (Dorthe) Knudsdatter Urne.
Dorothea Urne var født den 19.07.1600 på Halsted Kloster i Maribo og døde 06.07.1667 i Roskilde. Hun var datter av Knud Axelsen Urne (f.29.10.1564 i Roskilde, d.1621 i København) og Margrethe Eilertsdatter Grubbe (f.29.09.1568 på Lystrup Gods ved Præstø, d.1654 i København). Dorothea var søster av Christopher Urne (1593-1663) som var rikskansler og stattholder i Norge.

On September 1, 1622, Ove Gedde got married at Kronborg Castle - Hamlet's Castle in Helsingør (Elsinore) - with Dorothea (Dorthe) Knudsdatter Urne.
Dorothea Urne was born on 19.07.1600 on Halsted Priory in Maribo and died 06.07.1667 in Roskilde. She was the daughter of Knud Axelsen Urne (b.29.10.1564 in Roskilde, d.1621 in Copenhagen) and Margaret Eilertsdatter Grubbe (b.29.09.1568 on Lystrup Mansion in Præstø, d.1654 in Copenhagen). Dorothea was the sister of Christopher Urne (1593-1663) who was national chancellor and governor in Norway.
Kronborg Castle
Dorothea Urne was born at Halsted Priory in Maribo
Slekten Gedde har et blått våpenskjold med en hvit eller sølvfarget gjedde. Hjelmen har den samme gjedden mellom et blått og et hvitt eller sølvfarget vesselhorn. Våpenskjoldet forekommer i flere varianter, f.eks. med en ekstra gjedde mellom hornene på hjelmen. På denne utførelsen er imidlertid hjelmtegnet på toppen blitt borte.
The Gedde family has a blue coat of arms with a white or silver pike. The helmet has the same pike between a blue and a white or a silver vessel horn. The coat of arms occurs in several varieties, such as an extra pike between the horns on the helmet. In this version, however, the crest on top disappeared.

Ove Brostrup Geddes ring med våpenskjoldet. Ringen er i dag i privat eie.
Slekten Urne har et våpenskjold med en gylden ørneklo i et blått felt. På hjelmen er det to ørneklør som griper i hverandre. Urne slekten er en av de eldst kjente danske adelsslekter. Den eldste omtale av Urneslekten finnes på en runestein i granitt, Bjolderup-stenen, som omkring år 1200 er satt til minne over Ketil Urne. Stenen ligger nå i våpenhuset ved Bjolderup Kirke. Ketil tilhørte Urne-slekten, Sønder-Jyllands største land-adelsslekt i middelalderen. Ketil Urne var sannsynligvis kirkens byggherre. Slekten telte mange personer med fremtredende politiske og administrative poster. Slektens siste mann var Axel Frederiksen Urne (1833-1903), sønnesønn av Københavns over-president Christian Urne (1749-1821).

The Urne family has a coat of arms with a golden eagle's claw in a blue field. On the helmet are two eagle claws interlocking. The Urne family is one of the oldest known Danish noble families. The oldest mention of the family name was found on a rune stone in granite, Bjolderup stone, that about the year 1200 was set to commemorate Ketil Urne. The stone is now in the vestibule at Bjolderup Church . Ketil belonged to the Urne-family, which was the southern Jylland's largest country noble family in medieval times. Ketil Urne was probably the church builder. The family counted many people with prominent political and administrative positions. The family’s last man was Axel Frederiksen Urne (1833-1903), son of Copenhagen over President Christian Urne (1749-1821).
Silver from Kongsberg
Kanskje Ove Gedde etter hjemkomsten hadde tenkt seg en behagelig tilværelse blant det danske adelskap, men Kong Christian IV hadde andre planer for ham. Kongen anså det som en belønning for den tross alt vellykkede India-ekspedisjonen, da han noen måneder senere utnevnte Ove Gedde som lensherre over Numedal og Brunla len i Norge. Men det virker ikke som Ove var så ivrig etter å begi seg nordover til denne utposten. I september 1623 fikk han brev fra kongen med ordre om «snarest at begive sig op til Norge for at udføre den derhos føjede kongelige befaling og siden blive ved sit Len ligesom andre lensmænd i Norge». En sommerdag litt tidligere på året, hadde de to gjeterbarna Helga Verp og Jakob Grosvold funnet rent sølv i den skogrike bygda Sandsvær, nettopp i Numedal og Brunla len. Det var nær 90 år tidligere funnet blyholdig sølvmalm på Labro, men denne driften ble aldri lønnsom, så barnas sølvfunn skulle komme til å bety mye for Kong Christian IV. 
I 1626 ble Ove Gedde også utnevnt som lensherre i Sandsvær og Eiker. Til sammen utgjorde de fire len en stor del av de nåværende Vestfold og Buskerud fylker.

Perhaps Ove Gedde, after his return, had envisioned a comfortable life among the Danish nobility, but King Christian IV had other plans for him. The King saw it as a reward for the after all, successful India Expedition, when he a few months later appointed Ove Gedde as feudal overlord over Numedal and Brunla County in Norway. But it does not seem like Ove was so anxious to go north to this outpost. In September 1623 he received a letter from the king with an order to “as soon as possible to head to Norway to carry out the royal decree and to be at his fief like other overlords in Norway." A summer day a little earlier that year, had the two shepherd childrens, Helga Verp and Jakob Grosvold, found pure silver in the wooded village Sandsvær, just in Numedal and Brunla County. Nearly 90 years earlier, it was found lead containing silver in Labro, but these operations were not profitable, so the children's discovery of silver would come to mean a lot for Christian IV.
In 1626, Ove Gedde was also appointed as feudal overlord of Sandsvær and Eiker. These counties constituted a large part of the existing Vestfold and Buskerud county.
Rekonstruksjonstegning av Sem herregård omkring 1643 da gården var utbygget på det største. Til høyre ses ladegården med låver, fjøs og staller og egen have. På den andre siden var den nyanlagte bryggergården med bryggerhus og laboratorium for malmleting. Blant borggårdens tre hus peker det nye Kongens Hus seg ut med et gedigent haveanlegg utenfor. De andre husene var borgestuen (til venstre) og et gammelt gjestehus på søndre side. Dette huset var provisorisk residens mens det nye huset ble bygget 1628-35.
 
Etter få år, ble Ove Gedde den ledende ved det sølvverket som kongen nå opprettet i Sandsvær. Ove bygget en ny gård, Tislegård, på østsiden av Lågen like utenfor den nye bergstaden Kongsberg. I tillegg til Tislegård hadde Ove Gedde kjøpt opp en rekke herregårder i de len han styrte: Sandsvær ved Kongsberg og Sem Herregård ved Vestfossen i Øvre Eiker var et par av dem. 
I dag er også alle spor etter Sem Herregård borte, men på grunn av registreringen og ikke minst på grunn av alle regningene som er bevart, vet man hvordan herregården så ut i minste detalj. 
Etter hvert som værelsene tok form, gikk det mange historier om folk som hadde gått seg bort og mistet retningen i kjellerne og i lange og trange vindeltrappene. Dette var selvsagt historier som ble fortalt på kroene om kvelden, men husets indre var meget komplisert: Kjelleren rommet hele 9 forskjellige rom som var proviantlagre og hadde separat forbindelse med rom i etasjen over. Lensherren kunne for eksempel stige ned fra stuen til sin egen øl- og vinkjeller, dit ingen andre hadde adgang. Første etasje rommet lensherrens leilighet. Rommene var hvitpusset og hadde veggpaneler med draperier av rød lerret innkjøpt i Holland. På den andre siden av tårnet og forstuen var kjøkkenavdelingen der kjøgemesteren hersket.
Innenfor forstuen var ”skolen” og kammeret for de adelige barnas privatlærer. Skolen hadde kun et gittervindu til gangen. Tidlig måtte adelsbarna gjennomgå en grundig skole. De skulle lære latin, historie, juss, europeiske språk, matematikk og regnskapsførsel. Sønnen Brostrup Gedde skulle snart ut på sin europeiske dannelsesreise og måtte forberede seg på mange år i utlandet. Guttene skulle også lære fysisk trening, lære å ri, fekte, danse og konversere. Lille Regitze var nå kun to år, men skulle utdannes til å være ved hoffet og senere bestyre en husholdning. De adelige frøknenes kunnskaper lå ikke tilbake for brødrenes.
Trappen opp til 2. etasje i tårnet førte opp til husets fest-etasje. På den ene siden lå den store salen med kongens og dronningens sengekamre som hadde utskårne og draperte himmelsenger. Overalt var det store vinduer og flotte kakkelovner. Det var flere saler og rom her oppe for høytstående gjester, og i små karnapper utenpå veggen var det anlagt bekvemme utedoer som førte ned til bakken. Vindeltrappen i tårnet førte videre opp til klokketårnet og loftet. Under det spisse taket var det tre loft lagt over hverandre. Her var det proviant- og kornloft, for kornbeholdningen ble nøye overvåket. Fra en av lastelukene høyt opp i gavlen kunne man få en svimlende utsikt over bygda. Her ovenfra så gården nesten ut som en liten by. Fra loftsluken så man folk og hestekjerrer bevege seg langs landeveien som små dukker. Man så den nye store haven anlagt med karpedammer og regelmessige klippede beplantninger. I den lille firkantede borggården var det brolegning av kulestein. I bryggergården var det en vannpost som førte vann til gården gjennom lange trerør. Hele gården tok seg unektelig imponerende ut ovenfra – riktig som et bilde på kongerikets velstand og kongens makt gjennom sin lokale representant Ove Gedde.
I 1652 overtok Ove Geddes sønn Brostrup Gedde ledelsen av Kongsberg Sølvverk og Tislegård. Gården begynte å forfalle ganske snart etter Brostrup Gedde flyttet fra byen i rundt 1660. Det finnes ikke noen rester etter Tislegård i dag.

After few years, Ove Gedde become the leader in the silver mine which King Christian now created in Sandsvær. Ove Gedde built a new mansion, Tislegård, on the east side of the river Lågen, just outside the new mining town Kongsberg. He lived there with his family and servants, with some interruptions, until he moved to Copenhagen in 1648. Ove Gedde’s son, Brostrup Gedde took over the leadership at Kongsberg Silver Mines in 1652. Tislegård began to deteriorate soon after Brostrup Gedde moved from the city around 1660. There are no remains of Tislegård today.
In addition to Tislegård, Ove Gedde had bought several of mansions in the County he controlled: Sandsvær in Kongsberg and Sem Manor in Vestfossen in Upper Eiker were a couple of them. Today is also all traces from Sem Mansion gone, but because of registration and not least because all the bills that have been preserved, one knows in details how the mansion looked.
Sem Kongsgård/Sem Hovedgård ved Tønsberg var en annen gård Ove Gedde hadde. Som lensherre over Tønsberg len og St. Olavs kloster oppholdt han seg mye på Sem fra 1637 og fram til hans etterfølger, Knud Ulfeldt overtok i 1640. Kongsgården var en gammel lensherre-residens som skiftet navn til Jarlsberg Hovedgård rundt 1680. Navnet Jarlsberg forekommer første gang brukt i et offentlig dokument den 6. mars 1680.

Sem Manor, near Norway's oldest town Tønsberg, was another mansion Ove Gedde had. As feudal overlord of Tønsberg County and St. Olav's Abbey, Ove Gedde stayed much in Sem, until his successor Knud Ulfeldt took over in 1640. The Mansion was an old feudal overlord's residence which changed its name to Jarlsberg Manor in 1680. The name Jarlsberg occurs first used in an official document March 6, 1680.
Omriss fra 1671 av Sem Kongsgård/Jarlsberg Hovedgård som var lensherrens residens 
Ved omorganiseringen i 1628 ble Sandsvær og Numedal lagt direkte under Kongsberg Sølvverks administrasjon, men i stedet fikk Ove Gedde Tønsberg len. Han beholdt Brunla len fram til 1637 og Eiker fram til 1640. Ove Gedde var en av de første nord-europeere som reiste til India, og det er mulig at han bidro til å gjøre orientalsk kultur kjent i Europa. Et par 1600-talls skap fra Eiker med orientalsk dekor skriver seg fra hans tid som lensherre, og bøndene i Sandsvær skal ha reagert på at han pleide å drikke te og spise salat.

At the reorganization in 1628, Sandsvær and Numedal were placed directly under Kongsberg Silver Mines Management, but instead Ove Gedde got Tønsberg County. He kept Brunla County until 1637 and Eiker County until 1640. Ove Gedde was one of the first North Europeans who traveled to India and it is possible that he helped to make oriental culture famous in Europe. A pair of 1600s cabinets from Sandsvær in Eiker, with oriental décor, came from his time as feudal overlord. The farmers in Sandsvær thought it was strange that he used to drink tea and eat salad. 
Halsen Hovedgård i Tjølling ved Larvik var en tredje gård som Ove Gedde hadde. Han bygget Halsen Hovedgård rundt 1630, men gården er senere forsvunnet. Men det er andre og meget tydelige spor etter Ove Gedde i Tjølling.

Halsen Manor in Tjølling, near the town Larvik, was a third mansion. It was Ove Gedde that, around 1630, built Halsen Manor, which later have disappeared. But there are other, very distinct signs of Ove Gedde in Tjølling.
Tjølling kirke er fra tidlig på 1100-tallet og var trolig bygget av Sigurd Jorsalfare. Kirken er oppført som en romansk basilika og ble restaurert i 1860. Den vakre altertavlen fra 1632, er en gave fra Ove Gedde og hans kone Dorothea (Dorthe) Knudsdatter Urne. På hver side av altertavlen henger deres våpenskjold - Ove's til venstre med gjeddene og Dorthe's til høyre med ørnekloen.

Tjølling church is from the early 1100's and was probably built by Sigurd the Crusader. The church is built as a Roman basilica and was restored in 1860. The beautiful altarpiece from 1632 is a gift from Ove Gedde and his wife Dorothea (Dorthe) Knudsdatter Urne. On each side of the altar hung their coats of arms - Ove's on the left with the pike’s and Dorthe's to the right with eagle claw.
På baksiden av altertavlen i Tjølling kirke står følgende tekst: "Rigets Admiral Ove Gedde haver givet denne Altar Tavle 1632". / Back on the altarpiece in Tjølling church are the following text: "the Kingdom’s Admiral Ove Gedde has given this altarpiece 1632".
På alteret i Tjølling kirke står det to store lysestaker i messing. Stakene er også gitt til kirken av Ove Gedde og Dorthe Urne, sannsynligvis sammen med altertavlen . Her er det lysestaken til venstre på alteret som har Dorthe's våpenskjold med ørnekloen, og lysestaken til høyre som har Ove's gjedde. På foten har stakene et latinsk vers med årstallet 1632 samt fremhevelse av Ove Geddes gode egenskaper.
Historien forteller at Riksadmiral Ove Gedde, under en storm i Nordsjøen, lovet en gave til den første kirken han så om han bare kom levende i land. Stakene skulle være en offer- og takkegave til kirken som et synlig tegn på Riksadmiralens takknemlighet mot Herren. Tårnet på Tjølling kirke var det første Ove Gedde skuet fra Nordsjøen. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051008073
 
On the altar in Tjølling church, there are two large chandeliers in brass. The chandeliers are also given to the church by Ove Gedde and Dorthe Urne, probably together with altar. Here it is the chandelier on the left of the altar, which has Dorthe's coat of arms with eagle claw, and the chandelier on the right that has Ove's pike. On the foot the candlesticks has a Latin verse with the year 1632 and the highlight of Ove Geddes good qualities.
The history tells that the National Admiral Ove Gedde, during a storm in the North Sea, promised a gift to the first church he saw if he just came alive from the storm. The candlesticks would be a sacrifice and thanksgiving gift to the church as a visible sign of the the National Admiral's gratitude to the Lord. The tower of Tjølling church was the first Ove Gedde beheld from the North Sea.
Grazyna Katarina Krüger, som bor i Stavern men oppvokst i Krakow, har vakkert restaurert Tjølling Kirke. - Restaurering er et omhyggelig arbeid med mye ansvar, og det gir en egen tilfredsstillelse å se fantastiske takmalerier bli ført tilbake til gammel storhetstid. Det er nok denne delsen av bransjen jeg trives aller best med, og jeg blir oppriktig glad når unge mennesker i gamle hus faktisk velger å restaurere i stedet for å rive eller dekke over. Det er mye stor kunst på vegger og tak i gamle hus og slott, sier Grazyna.
 
Grazyna Katarina Krüger, lives in Stavern but grew up in Krakow. She has beautifully restored Tjølling Church.
Ove Gedde og Dorthe Urne har også gitt to alterstaker i sølv til Haug Kirke i Øvre Eiker samt to lanser i Fiskum Gamle Kirke også i Øvre Eiker. / Ove Gedde and Dorthe Urne have also given two altar chandeliers in silver to Haug Church in Eiker and two lances to Fiskum Old Church, also in Eiker.
Gjennom hele sin karriere på 25 år i Norge hadde Ove Gedde nær forbindelse med stattholderne Christoffer Urne, som også var hans svoger, Jens Juel og Hannibal Sehested, og i perioder fungerte han som stattholder i deres fravær. Mens Ove Gedde bodde i Norge, opptrådte han som norsk adelsmann på de norske stendermøtene og kjempet for større adelsprivilegier i Norge.

Throughout his career in 25 years in Norway, Ove Gedde had close connection with the governors Christopher Urne, who was also his brother in law, Jens Juel and Hannibal Sehested, and at times he served as governor in their absence. While Ove Gedde lived in Norway, he appeared as a Norwegian nobleman at the Norwegian representative meetings and fought for greater nobility privileges in Norway.
Christian VII mine at Kongsberg
Ove Gedde var en av de mest sentrale aktørene i bergverksnæringen. Kongsberg Sølvverk ble fra 1628 eid av et partisipantskap. Flere innskytere, med kongen i spissen, hadde skutt inn et beløp for å finansiere driften. En av disse var Ove Gedde, som gikk inn med en fjerdepart. Han ble ansatt som direktør for Sølvverket og Kobberverket i 1631. Ove Gedde fikk, ved sin tilknytning til Kongsbergsamfunnet, atskillig erfaring og innblikk i bergverksdriften og alle hadde stor tillit og respekt for ham.

Ove Gedde was one of the most important players in the mining industry. Kongsberg Silver Mines were from 1628 owned by a participant company. Several depositors, with the king at their head, had contributed an amount to finance the operation. One of these was Ove Gedde, who entered with a fourth part. He was appointed as director of the silver mines and the copper mines in 1631. Ove Gedde got, by his association to Kongsberg community, considerable experience and insight into the mining industry and everybody had great trust and respect for him.
The Old Bridge at Kongsberg
Ove Gedde huskes blant annet for, at det var han som sørget for at den første brua over til bergstaden (Gamlebrua) ble bygd i 1626. Det gamle Bergseminaret på Kongsberg ble grunnlagt litt senere, i 1757, og var Norges første undervisnings-institusjon på universitetsnivå.

Ove Gedde remembered among other things, that it was he who ensured that the first bridge over the mining town (the Old Bridge) was built in 1626. The old Mining Academy at Kongsberg was founded in 1757 and was Norway's first educational institution at the university level.
 I Gamlegrendåsen på Kongsberg finnes en vei som er oppkalt etter Ove Gedde (den blå streken). Her har de fornorsket navnet til Ove Gjeddes vei.
Fossum Jernverk og Fossum Hovedgård
Oves Geddes svoger og forgjenger i Bratsberg len, Eiler Urne (1592-1640), kjøpte i 1635 Fossum Jernverk i Skien av kongen, etter han hadde presset ut den forrige eieren i det Norske Jernkompaniet i 1624. Det er sannsynlig at Ove Gedde var partisipant i Fossum allerede fra 1635.
I 1636 fikk Ove Gedde en annen del av jernkompaniets tidligere eiendom, da kongen overdro alle de jerngruver han hadde hatt i Eiker og Sandsvær til Ove. Han fikk også betydelige skoger, som han utnyttet for å skaffe ved til gruvene. Fossum Jernverk ble lagt ned i 1867.

Ove Gedde's brother in law and predecessor in Bratsberg County, Eiler Urne (1592-1640) bought Fossum Iron Company in Skien by the king in 1635, after he had forced out the previous owner in the Norwegian Iron Company in 1624. It is likely that Ove Gedde was a participant in Fossum from 1635.
In 1636 got Ove Gedde another part of Norwegian Iron Company’s earlier property, because the King conferred all the iron mines he had had in Eiker and Sandsvær to Ove. He also received substantial forests, which he used to provide wood for the mines. Fossum Iron Company closed in 1867.
Da Eiler Urnes enke Jytte Gyldenstjerne døde 1642, overtok Ove Gedde Fossum Jernverk og Fossum Hovedgård sammen med en annen svoger, Preben von Ahnen. Jernverksdriften på Fossum ble kraftig utvidet.
When Eiler Urne’s widow, Jytte Gyldenstjerne died in 1642, Ove Gedde took over Fossum Iron Company and Fossum manor together with another brother in law, Preben von Ahnen. The iron production at Fossum was greatly expanded.
Ved siden av gården Gumle (Gumble) og gården Niufuestad, eide Ove Gedde også Slaattenes gård i Langesund og søkte kongen om å få lov til å oppføre et sølvverk på stedet. Samtidig søkte han om skatte- og avgiftsfritak for innbyggerne i Langesund for de første fem årene. Begge søknader ble imøtekommet og i 1647 fikk han kongens privilegie brev. Men det ble ikke noe av et sølvverk i Langesund.
Besides Gumle manor (Gumble) and Niufuestad manor, Ove Gedde also owned Slaattenes manor in Langesund. He applied the king for permission to build silver mines on the place. At the same time he applied for the tax and duty exemptions, for residents of Langesund, for the first five years. Both applications were granted, and in 1647 he received the king's privilege. But on the other hand, it was not anything of a silver mining in Langesund, which Ove Gedde had planned.
Ove Gedde overdrog sin eierandel i Fossum Jernverk til sønnen Brostrup i 1656. Da hadde han begynt planleggingen av et nytt jernverk i Bratsberg len (dagens Telemark).

Ove Gedde pulled over his ownership in Fossum Iron Company to his son Brostrup in 1656. Then he had started the planning for a new iron company in Bratsberg County (today's Telemark county).
Bratsberg as it appeared from 1880 until it burned down in 1911.
Med sin slektning Corfitz Ulfeldts (1606-1664) medvirkning, fikk Ove Gedde byttet Tønsberg len med Bratsberg len (dagens Telemark) i 1640 og hadde det fram til 1650. I samme periode hadde han også de danske len Jungshoved (1646-1649) og Herrisvad kloster (1649-1650).
Bratsberg Hovedgård i Skien ble brukt som residens for lensherrer i Bratsberg. Gården hadde bebyggelse som storgård helt fra middelalderen, med flere hus bygd av tømmer og rundt et gårdstun. I lange tidsrom var bebyggelsen dårlig vedlikeholdt og mindre egnet som bolig for lensherrene. I stedet bodde lensherren i kronens gård på Eidet i Skien, mens Bratsberg tjente som "ladegård" eller "avlsgård". Sammen med Bratsberg Hovedgård hørte også omfattende jordeiendommer. I 1640 måtte Ove Gedde utføre store utbedringer og moderniseringer av bebyggelsen på Bratsberg. Hans forgjenger og svoger Eiler Urne hadde funnet bebyggelsen så dårlig at han mente den var ubeboelig.
Bratsberg må ha vært en av de første gårdene i Gjerpen som ble ryddet, allerede under folkevandringstiden (400-600) eller enda tidligere. Den første eieren av Bratsberg vi kjenner til er Gregorius Dagsson, som var kong Inge Haraldssons lendmann. Eldste skriftlige kilde er "Heimskringla" (Snorre Sturlason) 1220-1230.

With his relative Corfitz Ulfeldt's (1606-1664) participation, Ove Gedde got switched Tønsberg County with Bratsberg County (today's Telemark county) in 1640. He was feudal overlord here until 1650. In the same period he was also feudal overlord of the Danish County Jungshoved (1646-1649) and Herrisvad Monastery (1649-1650).
Bratsberg Manor in Skien was used as the residence for overlords in Bratsberg County. The manor has been constructed as a manor from the middle ages, with several houses built of wood around a farmyard. For a long time the buildings were poorly maintained and less suitable as a residence for the feudal lords. Instead, the overlords lived the crowns farm Eidet in Skien, while Bratsberg served as a breeding farm. Along with Bratsberg Manor belonged also extensive lands. In 1640 Ove Gedde had to perform major repairs and modernization of buildings on Bratsberg. His predecessor and brother in law Eiler Urne had found the buildings so badly that he meant it was uninhabitable.
Bratsberg must have been one of the first farms in Gjerpen that was cleared, already during the migration period (400-600) or even earlier. The first owner of Bratsberg we know is Gregorius Dagsson, King Inge Haraldson feudal lord. Oldest written source is "Heimskringla" (Snorre Sturluson) 1220-1230. 
Kapitelberget, som er fra middelalderen, hørte også til Bratsberg Hovedgård. Kapitelberget ble opp ført som privat kapell til Bratsberg Hovedgård i begynnelsen av 1100-tallet. Kirken er en kryptkirke som det bare finnes fire av i Norge. Kirken ble antakelig viet til Mikael, en engel omtalt i Bibelen, da man i middelalderen ofte viet en kirke til en engel (eller helgen) for å knytte kontakt mellom kirken og engelen. Kirker på fjell ble ofte viet til Mikael, likeså kirker med krypt slik som Kapitelberget. Militære ledere brukte Mikael som tegn på at retten var på deres side. Mikael var også riddernes og soldatenes beskytter.
Kapitelbergets ruin ble gjenoppdaget i 1783, men den ble først utgravd i 1901. Ruinen er Skien kommunes tusenårssted.
Da mitt barndomshjem ligger like ved Kapitelberget, var ruinen en fantastisk lekeplass for oss barn. Sikkerheten ble ikke tatt så alvorlig den gangen.

Kapitelberget, which from the Middle Ages, also belonged to Bratsberg. Kapitelberget was a private chapel for Bratsberg Manor in the early 1100's. The church is one of fire crypt church in Norway. The church was probably dedicated to Michael, an angel mentioned in the Bible. In the middle ages it was common to dedicate a church to an angel (or saint) to establish contact between the church and the angel. Churches on mountains, was often devoted to Michael, and also churches with encryption such as Kapitelberget. Military leaders used Michael as a sign that the right was on their side. Michael was also the Knights' and the soldiers protecting.
Kapitelberget ruins were rediscovered in 1783, but it was first excavated in 1901. The ruins are Skien municipality millennium place.
When my childhood home is located near Kapite
lb
erget, the ruins was a preferred playground for us kids. Safety was not taken so seriously at the time.
Gjerpen kirke i Skien (Bratsberg len) er en av landets eldste kirker. Den er nevnt første gang rundt år 1150. Også her er det tydelige spor etter Ove Gedde. Min familie kommer fra tidligere Gjerpen Kommune, så i denne kirken er jeg selv døpt. Mange andre i vår familie er også blitt døpt, konfirmert, viet og begravet her i kirken. Også den store norske dramatikeren og dikteren Henrik Ibsen ble i 1843 konfirmert i Gjerpen Kirke. Hans barndomshjem var på Venstøp, som også tilhørte Gjerpen Kommune, fram til Gjerpen, Solum og Skien ble slått sammen til Skien Kommune i 1964.

Gjerpen church in Skien (Bratsberg County) is one of Norway’s oldest churches. It is first mentioned around the year 1150. Also here there is clear trace of Ove Gedde.
My family comes from former
Gjerpen Municipality, so in this church I have been baptized. Many other members from our family are baptized, confirmed, married and buried here in the church. Also the world famous Norwegian dramatist and poet, Henrik Ibsen was confirmed in Gjerpen Church in 1843. His childhood home was on Venstøp, who also belonged in Gjerpen Municipality, until Gjerpen, Solum and Skien were merged to Skien Municipality in 1964.
Ove Gedde var en gudfryktig mann, akkurat som han har vært en fremragende dyktig mann. De store alterlysestakene i massiv messing, som står på alteret i Gjerpen Kirke, ble skjenket til kirken i 1643 fra Ove Gedde og Dorthe Urne. De har meget stor antikvarisk verdi.
Ove Gedde was a godly man, just as he has been an eminent man. The two large altar candlesticks of solid brass, which stands on the altar in Gjerpen Church, were given to the church in 1643 by Ove Gedde and Dorthe Urne. They have a great historic value.
Til forskjell fra alterstakene i Tjølling Kirke, som har Ove's slektsvåpen på den ene og Dorthe's slektsvåpen på den andre, har alterstakene i Gjerpen Kirke det samme slektsvåpen på begge. På begge alterstakene er de to slektsvåpnene "knyttet" sammen, så de danner ett våpenskjold på platen som er loddet på lysestaken. Man ser tydelig gjedden til venstre på platen og ørnekloen til høyre. På platen kan man også se Ove's og Dorthe's forbokstaver: O. G. D. W samt årstall. Stakene hviler på ryggen av tre løver som er loddet fast.

Unlike the altar candlesticks in Tjølling Church, which has Ove's family arms on one and Dorthe's family arms on the other, the altar candlesticks in Gjerpen church has the same family arms on both. On both the altar candlesticks are the two family arms "linked" together so they form one coat of arms on the plate, which is soldered on the candlestick. One can clearly see the pike on the left plate and eagle claw right. On the plate can also be seen Ove's and Dorthe's initials: O.G.D.W and the date. The candlesticks are resting on the backs of three lions that are soldered.
På Bratsberg, som før 1964 tilhørte Gjerpen Kommune, ligger mitt barndomshjem (markert med rød nål). Herfra var det utsikt utover Gjerpensdalen med naturreservatet Børsesjø, som er kjent som et av de mest fruktbare dyrkingsområdene i Norge. Litt lenger ned mot Gjerpensdalen ligger en vei som heter Ove Geddes vei (merket med blå strek).

In Bratsberg area, which until 1964 belonged Gjerpen Municipality, is my childhood home (marked with red needle). From here, there are stunning views over Gjerpensdalen with Børsesjø nature reserve, known as one of the most fertile farming areas in Norway. A bit further down towards Gjerpensdalen is a road named Ove Geddes road (marked with a blue line).
Børsesjø ligger i Gjerpensdalen. Vannspeilet ligger i dag ca. 15 meter over havnivå. Arealet er om lag 717 da, og største dyp er på om lag 4,1 m. Vannet har sitt utløp i elva Leirkup (Lilleelva) som munner ut i Skienselva ved Osebakken i Porsgrunn. Børsesjø ligger i utkanten av Oslofeltet, og kalkholdig berggrunn gjør området artsrikt både botanisk og zoologisk. Området er en av landets rikeste fuglebiotoper, og er vernet som et naturreservat (1165 da). Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. Mitt barndomshjem ligger innenfor den rød sirkelen på bildet.

Børsesjø is located in Gjerpen valley. The water mirror is situated in approx. 15 meters above sea level. The area is about 717 then and greatest depth is about 4.1 m. The Lake has its outlet in the river Leirkup (Little River), which flows into Skien river at Osebakken in Porsgrunn. Børsesjø on the outskirts of Oslo area and calcareous rock makes the area divers, both botanical and zoological. The area is one of the richest bird habitats and is protected as a nature reserve (1165 ha). There are more than 230 recorded species of birds around the lake. My childhood home is within the red circle in the Picture.
 
Gimsøy - Illustrasjon av Jonny Andvik
I 1641 bygde Ove Gedde bro fra Eidet over Langfoss (slusene) til Smedjeøen i Skien. Litt senere fortsatte brobyggingen fra Smedjeøen over Damfossen til Gimsøy.
Kirken og klosterbygningene på Gimsøy Kloster brant ned i 1546. Klosteret hadde innen det blitt gjort til bergstad. Etter brannen ble klostergodset lagt under Bratsberg Hovedgård hvor det opprinnelig var kommet fra. Godset på Gimsøy ble så forpaktet bort, men sorterte under lensherrene på Bratsberg. Fordi Ove Gedde syns boligforholdene på Bratsberg var for dårlige, bygget han en ny residens på Gimsøy, en slottslignende bygning med fire fløyer sammenbygd omkring en lukket borggård. Kongen solgte i 1662 Bratsberg Hovedgård sammen med Gimsøy Kloster til lensherren, general Jørgen Bjelke.

In 1641 Ove Gedde built a bridge from Eidet over Langfoss (locks) to Smedjeøen in Skien. A little later, the bridge building continued from Smedjeøen over Damfossen to Gimsøy.
The church and convent buildings on Gimsøy monastery burned down in 1546. The monastery had within it, been done to mining town. After the fire, the monastery manor was placed under Bratsberg Manor, where it originally came from. The Manor at Gimsøy was then rented out, but sorted under feudal lords at Bratsberg. Because Ove Gedde meant that the residential condition at Bratsberg was too bad, he built a new residence at Gimsøy, a castle like building with four wings build together around an enclosed courtyard. The King sold Bratsberg Manor with Gimsøy monastery to the feudal lord, General Jørgen Bjelke in 1662.
Ulefoss hadde de nødvendige forutsetninger, nemlig vannfall og god tilgang på trekull i de omkringliggende områdene. Ulefossen hadde siden midten av 1500-tallet vært benyttet til sagbruksdrift. På slutten av 1800-tallet ble Ulefossen kanalisert og Bandak-Norsjø kanalen åpnet for ferdsel fra havet til Dalen. 

The place Ulefoss had the necessary prerequisites, namely, waterfalls and a good supply of charcoal in the surrounding areas. The river Ulefossen had since the mid-1500s, been used for sawmill operations. At the end of the 1800s Ulefossen was channeled and Bandak-Norsjø canal opened for traffic from the ocean to Dalen, located far inland.
Vrangfoss lock system in Telemarkskanalen
Telemarkskanalen er ingeniørkunst av ypperste klasse. Den ble bygd i flere etapper og da kanalen sto ferdig i 1892 ble den i Europa betegnet som et «åttende underverk», men de eldste delene av kanalen stammer fra 1854. Fra Dalen til Skien må man gjennom åtte slusesystemer, bestående av 18 slusekamre. Høydeforskjellen er 72 meter. Telemarkskanalen er i dag en av Telemarks og Norges fremste turistattraksjoner.

The Telemark Canal is engineering of the highest class. It was built in several stages and when the canal was completed in 1892, was it in Europe called an "Eighth Wonder." The oldest parts of the canal, originates from 1854. From Dalen to Skien one must through eight lock systems, consisting of 18 chambers. The difference in height is 72 meters. Today, Telemark Canal is one of Telemark and Norway's premier tourist attractions.
Dokumentet med privilegiesøknaden fra 1656 for Ulefos Jernværk.
Detalj fra privilegiesøknaden for jernverksdrift på Ulefos ved Skien fra 1656. Her ser man tydelig at det riktige familenavnet er GEDDE! Dokumentet er underskrevet av Oves sønn, Brostrup Gedde.
Oppdagelsen i 1652 av jernmalm på Fen ved Norsjø, 2,5 km fra Ulefoss, var foranledningen til opprettelsen av jernverket. Den 8. august 1657 ble Holden Jernverk, senere Ulefos Jernværk, grunnlagt av riksadmiral Ove Gedde og lensherre over Nordlandene, Preben von Ahnen (1606-1675). De to svogerne hadde i 1649 kjøpt Ulefos Hovedgård, derunder også lille Ulefos, gården Holden og Holla.

The discovery in 1652 of iron ore on Fen by the lake Norsjø, 2.5 km from Ulefoss, has lead to the establishment of the iron company. August 8, 1657 was Holden Iron Company, later Ulefos Iron Company, founded by national admiral Ove Gedde and the feudal overlord of Northlands, Preben von Ahnen (1606-1675). The two brothers-in-law had in 1649 purchased Ulefos Manor, also including the Little Ulefos, Holden Manor and the farm Holla.
På en høyde nord for Ulefoss sluse ligger Ulefos Hovedgård som er et flott arkitektonisk verk fra napoleonstiden. Eiendommen har fra 1700-tallet vært eid av en gren av familien Aall. Ulefoss er et av de få steder i Norge med to familier som eier hver sin herregård ganske nær hverandre.

On a hill north of Ulefoss lies Ulefos Manor, which is a great architectural work from the the Napoleonic period. The property has from the 1700s been owned by a branch of the family Aall. Ulefoss is one of the few places in Norway, with two families, who each own mansion close to each other.
Ulefos Hovedgård (Ulefos Manor)
Riksadmiral Ove Gedde eide Holden Hovedgård, Ulefos Hovedgård og Ulefos Jernværk. Hovedbygningen ligger i en inngjerdet park i sentrum av Ulefoss. Hovedhuset var opprinnelig en lang, lav bygning i slaggstein, men ble ombygd og utvidet i 1850-årene av familien Cappelen, etter at eiendommene ble kjøpt i 1835 av Diderik Cappelen fra Skien. Familien Cappelen eier også Holden Hovedgård i dag.
Hovedbygningen på Holden er i dag et trefløyet, slottslignende anlegg i tre etasjer, oppført 1856. Forpakterboligen fra begynnelsen av 1700-tallet ble innbygd som nordfasade i den nye bygningen. Huset rommer meget verdifulle samlinger av antikviteter og kunst. Holden Hovedgård, og som også eier Holla gård, er det største gårdsbruket i Telemark. Til eiendommen hører 135 000 da skog, vel 1000 da innmark, eget kraftverk (Vrangfoss Kraftverk), fløtningsvassdrag, sagbruk, høvleri og tresliperi.

Ove Gedde owned Holden Manor with Ulefos Manor and Ulefos Iron Company. The main building lies in a fenced park in downtown Ulefoss. The main house was originally a long, low building in cinder block, but was rebuilt and expanded in the 1850s by the family Cappelen, after the properties were purchased in 1835 by Diderik Cappelen from Skien. The Cappelen family also owns Holden Manor today.
The main building at Holden is now a three wings, castle-like facility in three floors, built 1856. The tenant house from the early 1700's was built as a northern facade of the new building. The house contains a very valuable collection of antiques and art.
Holden Estate, which also owns Holla farm, is the largest farm in Telemark. To the property belongs 135,000 decares of forest, approximately 1000 decares cultivated land, private power station (Vrangfoss), timber floating rivers, sawmill, planing mill and grinding mill.
Ove Gedde og Preben von Ahnen fikk i 1657 bevilling til å drive Holdens jernverk, senere kalt Ulefos Jernværk, som fortsatt er i drift. / In 1657, Ove Gedde and Preben von Ahnen got appropriation by the King to start Holden’s Iron Company, later called Ulefos Iron Company, which is still in operation.
Gamle ovnsplater fra UlefosOld oven plates from Ulefos
 Gamle ovner fra UlefosOld ovens from Ulefos
Vakre gamle ovnsplater fra UlefosWonderful old oven plates from Ulefos
Gamle ovnsfriser fra UlefosOld oven friezes from Ulefos
Kumlokk (dæksel) fra Ulefos i Odense. Odin i midten av Yggdrasil. / Manhole covers from Ulefos in Odense, Denmark. Odin in the middle of Yggdrasil
Kumlokk (dæksel) fra Ulefos i Trondheim / Manhole covers from Ulefos in Trondheim
Boken "Norske Slott, Herregårder og Gods" beskrives i tekst og fargefotografier de mest verdifulle residensanlegg som Norge har - fra Det Kongelige Slott, Akershus, Bergenhus, Erkebispegården, Stiftsgården, grevskapene Jarlsberg, Herregården i Larvik og Austrått og baroniet Rosendal til fremstående gods som Fritzøehus ved Larvik, Fossum ved Skien, Ulefos og Holden ved Ulefoss, Skinnarbøl ved Kongsvinger, Hafslund ved Sarpsborg og ytterligere tolv gods sammen med de to fremste eksemplene på nordnorske handelssteder. Til sammen blir 30 gamle residensanlegg presentert i boken, som representerer en vesentlig del av europeisk stilhistorie opp gjennom århundrene og er den dag i dag vel bevarte og vakre anlegg. Flere av bokens omtalte eiendommer har tilknytning til Ove Gedde.
Ifølge en jordebok fra 1639, besto Ove Geddes private jordegods i Norge av 5 gårder i Bratsberg, 4 gårder i Tjølling, 3 i Hedrum, 24 i Sandeherred, 1 i Andebu, 2 i Stokke, 2 i Sande, 8 i Sandsvær og 11 på Eiker.

The book "Norwegian Castles, Manors and Estates" is described in text and color photographs, the most valuable residence facilities Norway has - from the Royal Palace, the Akershus Castle, Bergenhus Castle, Archbishop's Palace and Royal Residence in Trondheim, The counties of Jarlsberg, The Manor in Larvik, Austrått and Barony Rosendal to distinguished goods as Fritzøehus at Larvik, Fossum in Skien, Ulefos and Holden at Ulefoss, Skinnarbøl at Kongsvinger, Hafslund at Sarpsborg and another twelve goods together with the two foremost examples of the northern Norwegian merchant locations. In total, is 30 old residence facilities presented in the book, which represents a significant part of European style history throughout the centuries and is today well preserved and beautiful places. Several of the book mentioned properties are related to Ove Gedde.
According to a land register from the 1639, consisted Ove Gedde's private land property in Norway by 5 farms in Bratsberg, 4 farms in Tjølling, 3 in Hedrum, 24 in Sandeherred, 1 in Andebu, 2 in Stokke, 2 in Sande, 8 in Sandsvær and 11 in Eiker.
Kviteseid Gamle Kirke er en langkirke fra rundt år 1260 i Kviteseid kommune, Telemark fylke. Kirken ligger like ved Kviteseid gård og Kviteseid bygdetun. Den gamle hvitkalkede steinkirken er bygd i romansk stil og er viet St. Olav. I buen av stein i inngangsportalen finnes en utskåret planke med dragemotiv med to drager i strid. I Kviteseid Gamle Kirke finner man også spor etter Ove Gedde.

Kviteseid Old Church is a church from around 1260 in Kviteseid Municipality, Telemark County. The church is located just off Kviteseid farm and Kviteseid Museum. The old whitewashed stone church was built in roman style and is dedicated to St. Olaf. In the stone arch at the doorway, there is a carved piece of wood with dragon motif with two dragons in battle. In Kviteseid Old Church there are also traces after Ove Gedde.
Altertavlen fra 1714, viser korsfestelsen på øvre del og nattverdsmåltidet på nedre del. De to alterstakene i messing er gitt til kirken av Ove Gedde og Dorthe Urne. På bildet er det lett å danne seg et bilde av hvor store de er i forhold til altertavlen.

The altarpiece from 1714 in Kviteseid Old Church shows the Crucifixion on the upper part and the Eucharist on the lower part. The two altar candlesticks of brass are given to the church by Ove Gedde and Dorthe Urne. In the picture it is easy to get an idea of ​​how big they are compared to the altarpiece.
Alterstakene i Kviteseid kirke er merket med årstallet 1642. De har en plate med slektsvåpnene, men de er meget utydelige. Jeg tror der er Dorthe's med ørnekloen til venstre og Ove's med gjedden til høyre.

The altar candlesticks in Kviteseid, is marked with the year 1642. They have a plate with the family weapons, but they are very vague. I think it's Dorthe's with the eagle claw on the left side and Ove's with the pike on the right side.
Kviteseid Gamle Kirke ligger vakkert til ved Kviteseidvannet, en innsjø som er en del av Telemarkskanalen, og tilhører Skiensvassdraget. Naturen er ganske vill her. På begge sider av det nesten en mil lange vannet reiser det seg fjell som er nesten 1000 m høye.

Kviteseid Old Church are beautifully located by Kviteseid Lake, witch is a lake that is a part of the Telemark Canal, and belongs to Skien watershed. The scenery is quite wild here. On both sides of the nearly 10 km long lake, rises mountain that is almost 1000 meters high.
Akershus Castle & Fortress in Oslo where Ove Gedde was commandant from 1628 to 1639 and from 1640 to 1654.
Ved siden av embetspliktene som lensherre og direktør ved sølvverket, hadde Ove Gedde også viktige militære verv. I 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant over Akershus regiment, og i 1639 ble han utnevnt til landkommissær. I 1640 var han på nytt kommandant for Akershus regiment og Akershus Festning, noe han var fram til 1654. 
Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Akershus Slott og Festning ble opprinnelig bygget i 1290-årene som en kongeborg med sete for Håkon V Magnusson (1270-1319) og hans representanter. Den ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Akershus Festning har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.
Knapt noen annen bygning i Norge har gjennom så lang tid spilt en så sentral rolle i vår historie – og gjør det fremdeles. De vakkert møblerte salene danner i dag rammen om Regjeringens representasjon og i slottskirken avholdes gudstjenester, vielser og konserter. Ikke minst besøkes slottet årlig av tusenvis av mennesker fra inn- og utland. Området er fortsatt militært og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning.

Next to official duties as feudal overlord and director at the Silver Company, Ove Gedde also had important military positions. In 1628 he was appointed lieutenant colonel of the regiment Akershus, and in 1639 he was appointed land commissioner. In 1640 he was again commander of the Akershus regiment and Akershus Fortress in Oslo, which he was until 1654.
Akershus Fortress is a fortress and a royal castle from the middle ages. Akershus Castle and Fortress was originally built in the 1290s as a royal fortress witch was the seat of Haakon V Magnusson (1270-1319) and his representatives. It is located at Akersneset in Oslo city center, and has given the name to the county Akershus. It was, with an interruption from 1815 to 1820, an operational military fortress until 1850. Akershus Fortress has survived several sieges, but has never been taken by force by a hostile foreign army.
Hardly any other building in Norway has for so long played a central role in our history - and still does. The beautifully furnished halls forms the framework for the Government's representation and the Castle Church held church services, weddings and concerts. The castle is visited annually by thousands of people from home and abroad. The area remains militarily and the daily surveillance maintained by His Majesty the King's Guard. Defense Museum, Norway's Resistance Museum and the new integrated management of the Armed Forces has offices at Akershus Fortress.
In Christian IV's Hall at Akershus Fortress hangs this tapestry by King Christian IV on horseback. The coffin in the foreground is from 1623.
I de gamle veggene på Akershus Slott og Festning ligger det mye historie - siden slottet ble reist i 1290-årene har deler blitt revet og nye kommet til. En vandring gjennom slottet er derfor en vandring gjennom 700 års historie. Den tiltaksrike kong Christian IV grep fatt i de store utviklingsbehovene og gav det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Hele festningsområdet ble også sterkt utvidet
Christian IVs sal er til minne om kongen som flyttet byen og bygget festningen om til et renessanseslott på 1600-tallet, og Romerikssalen, med blant annet et maleri av Niels Lange, som var gift med Ove Geddes datter Mette, som henspeiler på bøndene som arbeidet her da etasjen ble fornyet i bindingsverk - etter brannen i 1527. På Akershus henger vakre gobeliner og tepper i billedvev, her er også Olav's Hall, Fateburgalleriet, Prinsens Skrivestue og Nordre Skrivestue. I tillegg finnes også Det kongelige Mausoleum her.

In the old walls of Akershus Castle and Fortress there is a lot of history - since the castle was built in the 1290s, it has parts been torn down and new build up. A walk through the castle is therefore a journey through 700 years of history. The stimulus-rich Christian IV took hold of the large development needs and gave the inner fortress much of the current look. The whole area were also significantly expanded
Christian IV's Hall commemorates the king who moved the town and built the fortress into a renaissance palace in the 1600s, and the Romerike hall, including a painting by Niels Lange, who was married to Ove Geddes daughter 
Mette
, who refers to farmers who work here when floor was renewed in timber frame - after the fire in 1527. At Akershus hangs beautiful tapestries, and here you find Olav's Hall, Fatebur gallery, the Prince Writing Room and the Northern Writing Room. In addition to that, you also find The Royal Mausoleum here.
Margrete Hall at Akershus Castle
Margretesalen på Akershus Slott og Festning er oppkalt etter dronning Margrete I (1353-1412) som bodde her på 1300-tallet. Hun var bare seks år da hun ble forlovet med Håkon VI Magnusson (1340-1380) og den 8. april 1363 ble hun viet til ham - bare ti år gammel.
Gjennom sitt ekteskap med Håkon VI Magnusson var hun ikke-regjerende dronning av Norge fra 1363 til 1380, regjerende dronning av Norge fra 1388 til 1412 og regjerende dronning av Danmark fra 1375 til 1412. Etter en klausul i bryllupskontrakten sa at ektefellenes samliv først skulle ta til etter Margretes første menstruasjon. Hennes 23 år gamle brudgom leverte henne på Akershus slott, der han overlot hennes oppdragelse og utdannelse til den svenske adelsdamen Märtha Ulfsdatter. Margrete var altså en dansk prinsesse som vokste opp i Norge med en svensk kvinne som fostermor. 10. november 1375 underskrev hun et brev på slottet i Kalundborg der hun titulerte seg «Danmarks, Norges og Sveriges drottning». Hun fikk valgt sin fem år gamle sønn til konge av Danmark under navnet Oluf III av Danmark.

Margrete hall is named after Queen Margrete I (1353-1412) who lived here in the 1300s. She was only six years old when she became engaged to Håkon VI Magnusson (1340-1380) and the 8th April 1363, she was married to him - just ten years old.
Through his marriage to Håkon VI Magnusson, she was non-reigning queen of Norway from 1363 to 1380, reigning Queen of Norway from 1388 to 1412 and the reigning queen of Denmark from 1375 to 1412. A clause in the nuptial contract said that the spouses' relationship should first start after Margrete’s first period. Her 23 year old groom handed her at the Akershus Castle, where he handed her upbringing and education to the Swedish noble lady Martha Ulfsdatter. Margrete was thus a Danish princess who grew up in Norway with a Swedish woman who nurse.
10. November 1375 she signs a letter on the castle in Kalundborg, where she calls herself "DenmarkNorway and Sweden Queen." She had chosen her five year old son to be the King of Denmark under the name Oluf III of Denmark.
I 1380 døde også Håkon VI Magnusson, og sønnen overtok tronen, under navnet Olav IV Håkonsson (1370-1387). Ettersom sønnen fremdeles var mindreårig, var Margrete regent på hans vegne. Da Olav døde 3.august 1387, ble Margrete valgt til regent av det danske riksrådet. Olav var bare seksten år da han brått ble syk mens han var alene på Falsterbohus - moren var i Ystad for å forhandle med kong Albrecht. Hun skyndte seg til sønnens båre, han ble balsamert og siden gravlagt i Sorø Klosterkirke, der morfaren, kong Valdemar, lå. Der finnes fremdeles Olav IVs gravstein.
Margrete I døde 27. oktober 1412, og året etter ble hun flyttet fra Sorø Klosterkirke til Roskilde Domkirke. Det var hennes begravelse her som har gitt domkirken en særstilling blant Danmarks øvrige kirker. Heretter ble Roskilde domkirke stedet for kongekroninger og kongelige begravelser.

In 1380 Håkon VI Magnusson died and his son took over the throne, under the name Olav IV Håkonsson (1370-1387). Since his son was still a minor, Margrete was regent on his behalf. When Olaf died August 3rd 1387, Margrete was elected regent of the Danish Royal Council. Olaf was only sixteen years old when he suddenly became ill while he was alone at Falsterbohus - his mother was in Ystad to negotiate with King Albrecht. She hurried to her son's funeral and he was embalmed and buried in Sorø Abbey Church, where her grandfather, King Valdemar, lay. There is still Olav IV's tombstone today.
Margrete I died 27 October 1412, and following year she was moved from Sorø Abbey Church to Roskilde Cathedral. It was her funeral that has given the cathedral a special position among Denmark's other churches. Hereinafter the Roskilde Cathedral was the place for royal coronations and royal funerals.
Ove Gedde ble i 1628, som oberstløytnant over Akershus Regiment, beordret til å føre kommando over halvparten av den norske galeiflåten som ble seilt ned til Danmark, og i 1629 ble han gitt tilsynet med den del av den resterende norske galeiflåten som ble stasjonert i Stavanger. Under Hannibalsfeiden fra 1643 til 1645 ble han, den 17. januar 1644, utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten. I mai samme år hadde admiral Ove Gedde, sammen med admiral Pros Mund, kommandoen over en flåte som ved Listerdyp kjempet et uavgjort slag med en nederlandsk flåte.
Under krigen 1643-1645 brukte kongen Ove Gedde som flåteoffiser, fra 1.januar 1644 med rang som admiral. Han førte fra mars 1644 orlogsskipet Norske Løve (1634) med 70 mann om bord. Sammen med resten av kystdefensjonsflåten, seilte de i årets løp rundt i Skagerrak og Kattegat. Senere på året skiftet han flaggskipet ut med Phønix og senere igjen med Den Graa Ulv. Ove Gedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel forfremmet til riksadmiral og dansk riksråd i mars 1645.
Som riksadmiral ledet han i 1645 et tokt mot Gøteborg, som skulle blokkeres. I mai kom de inn i en voldsom storm. Ove Gedde var om bord på Sancte Sophia, som ved ankomsten til skjærgården ved Vinga ankret opp med hele tre ankre. Men skipet drev, gikk på grunn og forliste med all utrustningen og alle kanonene. Tre dager etter var flåten tilbake i København. Dette forliset gjorde Kong Christian olm, men det kom aldri noen avslutning på saken, hvor kongen hadde krevd Ove Gedde for tapet på 70.000 riksdaler. Ove Gedde kom dog ikke til sjøs igjen det året - riksadmiralen ble satt til å avregne avtakkende sjøoffiserer og annet bokholderiarbeid. Kanskje var det på grunn av et brukket ben han hadde fått under forliset. * En riksdaler hadde en verdi på to av dagens dansk/norske kroner.

Ove Gedde was in 1628, as Lieutenant Colonel of the Norwegian Akershus Regiment, ordered by the king to having command on half of the Norwegian galley fleet, which was sailed down to Denmark. In 1629 he was given the supervision of the part of the remaining Norwegian galley fleet, which was stationed in Stavanger. During Hannibal's feud from 1643 to 1645, he was on the 17 January 1644, appointed admiral of the Norwegian fleet. In May the same year admiral Ove Gedde had, together with admiral Pros Mund, the command of a fleet, which at Listerdyp fought a draw battle with a Dutch fleet.
During the war from 1643 to 1645, the King used Ove Gedde as fleet officer, and from January 1, 1644, with the rank of admiral. From March 1644 he had command aboard at the naval ship “Norske Løve” (1634) with 70 men aboard. That year, Ove Gedde sailed with his fleet in the seas Skagerrak and Kattegat along with the rest of the coastal fleet. Later that year he changed his flagship with "Phønix" and later on, with "Den Graa Ulv". Ove Gedde never excelled as a naval officer, but was nevertheless promoted to National Admiral and Danish National Council in March 1645.
As a national admiral, Ove Gedde had the command over a mission against Gothenburg, which should blocked in1645. In May that year they came into a tremendous storm. Ove Gedde was aboard the "Sancta Sophia", which on arrival in the archipelago at the place Vinga anchored with three anchors. But the ship drifted, ran aground and sank with all equipment and all canons. Three days after the fleet was back in Copenhagen. This accident did King Christian angry, but there was never any ending to the case, where the king had required Ove Gedde for the loss of 70.000 rigsdaler (the name of several currencies used until 1873). Ove Gedde did not come out on the ship again that year – The National Admiral was set to offset leaving naval officers and other bookkeeping work. Perhaps it was because of a broken leg he had gotten during the accident... * One rigsdaler had a value of two in the current Danish / Norwegian kroner.
25. november 1648, ble Ove Gedde tildelt den danske Elefantordenen og utnevnt til blå ridder. Ordenen ble grunnlagt omkring 1457 og er den mest fornemme og eldste danske orden, også blant de eldste europeiske ordener. Elefantordenen har kun én klasse og Ordensherren (giveren) for både Elefantordenen og Dannebrogordenen er Danmarks regent. Til i dag har cirka 800 mennesker mottatt ordenen. Elefantordenens devise er Magnanimi pretium, "Den storsinnedes lønn".

The 25th November 1648, Ove Gedde was awarded with the Danish Elefantordenen (the Order of Elephant) and appointed to Blå Ridder (Blue Knight). The Order was founded around 1457 and is the most prestigious and oldest Danish order, even among the oldest European orders. Elefantordenen has only one class and the Lord of Order (the encoder) for both the Elefantordenen and Dannebrogsordenen (the Order of Dannebrog) is the Danish Regent. Up to now, approximately 800 people have received the order. The orders devise is Magnanimi Pretium, "The magnanimous salary".
Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke hvor man skimter våpenskjoldene på hver side av galleriet. On Knights Chapel in Frederiksborg Castle Church, you can glimpse the coat of arms on each side of the gallery.
 
Våpenskjold for alle elefantriddere og storkorsriddere av Dannebrogordenen ble, og blir stadig hengt opp i Ridderkapellet i Frederiksborg Slottskirke. Frem til i dag har cirka 800 mennesker mottatt ordenen, derfor har det stigende antall riddere gjennom tiden vært årsak til at eldre våpenskjold har blitt flyttet fra kapellet til tilstøtende ganger og trapper pga. plassmangel. Frederiksborg Slottskirke er en kirke som ligger i vestfløyen av Frederiksborg Slott i Hillerød.

The Coats of Arms of all the knights of the Elephant Order and grand cross knights of the Dannebrog Order, was and is still hung up in Knights Chapel of Frederiksborg Palace Church. Up to now, about 800 people received the order, therefore, the rising number of knights through time has been the cause that older coat of arms has been moved from the chapel to the adjoining passageways and steps due lack of space. Frederiksborg Castle Church is a church located in the west wing of Frederiksborg Castle in Hillerød.
Coat of Arms in Frederiksborg Palace Church
Den nye ridderen blasonerer (utformer) sitt våpenskjold i samarbeid med den kongelige våpenmaler. Våpenskjoldet omgis med avbildninger av ordenens skjerf og kjede samt en latinsk tekst med ridderens eventuelle fyrstelige tittel og datoen for opptakelse i ordenen.

The new knight blasonerer (designing) their coat of arms in collaboration with the royal arms templates. Coat of arms surrounded by depictions of the Order scarf and chain, and a Latin text with potential knight's royal title and date for receipt in the order.
Denmark's Queen Margrethe II with the Order of Elephant (order sign, order chain and order star).
 
* Ordenskjede er av gull og består av ledd som skiftevis er utformet som tårn og elefanter, sistnevnte forsynt med blåemaljerte dekkener med bokstaven D for Dacia, middelalderlatin for "Danmark" (Dania).
* Ordenstegnet er en 5 centimeter høy elefantfigur av massivt gull dekket med hvit emalje. På ryggen bærer den et vakttårn; foran dette sitter en morian og styrer elefanten med et spyd. På elefantens høyre side er et latinsk kors av diamanter, og på venstre side står monogrammet til ordensherren. Krigselefanten menes å symbolisere kristendommens forkjempere, og elefanten er et gammelt symbol på kyskhet og gudfryktighet.
* Ordensstjernen, som hører til Elefantordenen, er en åttetakket sølvstjerne med en forgylt og rødemaljert skive i midten, hvor der et kors av perler omgitt av en laurbærkrans i sølv. Stjernen skal bæres på venstre side av brystet.
* Ordensskjerfet er av lyseblå vattert (moirert) silke, (herav uttrykket "blå ridder", motsatt Dannebrogordenens "hvit ridder"). Ordensskjerfet er 10 centimeter bredt hos menn, 6 centimeter hos kvinner . Det bæres motsatt nesten alle andre ordener fra venstre skulder mot høyre hofte, hvor ordenstegnet henger. Skjerfet bæres innen for sivile og utenpå militære jakker. Kjede og skjerf brukes ikke samtidig, da ordenstegnet henger i enten kjedet eller i skjerfet.
Denmark's Crown Prince and Crown Princess with the Order of Elephant (order sign, order chain and order star).
Frederik Eiler Gedde' våpenskjold henger i Prinsessetrappen i Frederiksborg Slott fordi han ble Ridder av Dannebrogsordenen i 1702. / Frederik Eiler Gedde's coat of arms hanging in Princess Steps in Frederiksborg Castle because he was White Knight of the Dannebrog  Order in 1702.
 I Prinsessetrappen i Frederiksborg Slott henger Frederik Eiler Geddes våpenskjold (i midten sammen med andre Riddere av Dannebrogsordenen. / In the Princess Steps in Frederiksborg Castle hangs Frederik Eiler Gedde's coat of arms (in the center) together with other Knights of the Dannebrog Order.
  J. C. Gedde' våpenskjold henger i Dronningetrappen i Frederiksborg Slott fordi han ble Ridder av Dannebrogsordenen i 1803.  /  J.C. Gedde's coat of arms hangs in the Queen steps in Frederiksborg Castle because he was Knight of the Dannebrog Order in 1803.
 I Dronningetrappen i Frederiksborg Slott henger J. C. Gedde' våpenskjold (øverst i midten)sammen med andre Riddere av Dannebrogsordenen. / In the Queen steps in Frederiksborg Castle hangs J.C. Gedde's Coat of Arms (the top center) together with other Knights of the Dannebrog Order.
Absolute Monarchy Assignet to King Frederik III in 1660.
Christian IV døde i 1648, samme året som Ove Gedde ble alvorlig syk og måtte gå av som flåtesjef. Men Ove døde først 12 år etter sin "kommandant".
Det var opprinnelig  kongens eldste sønn Christian (1603-1647), hvem var "utvalgt prins" som skulle arve sin fars trone, men han døde før sin far. Istedenfor ble det den tredje eldste sønn, Frederik III (1609-1670), som ble konge. I forbindelse med kroningen samme år måtte han underskrive den hittil strengeste håndfestning, noe som øket Riksrådets makt betydelig. 
I 1643 hadde den 35-årige Frederik giftet seg med den 15 år gamle Sophie Amalie (1628-1685). I løpet av ekteskapet fikk de åtte barn. Frederik III huskes spesielt for at han var den monarken som innførte eneveldet i 1660, samme år som Ove Gedde døde. Denne styreform holdt seg i nesten to hundre år.

Christian IV died in 1648, the same year as Ove Gedde became seriously ill and had to resign as a naval commander. But Ove died first 12 years after his royal overhead. It was actually the king's eldest son, Christian (1603-1647), who was "chosen prince" who would inherit his father's throne, but he died before his father. Instead, it was the third eldest son, Frederick III (1609-1670), who became king. In connection with the coronation same year, he had to sign the hitherto strict hand fortress, which increased the National Council's power significantly.
In 1643 had the 35-years-old Frederik married the 15-years-old Sophie Amalie (1628-1685). During their marriage they had eight children. Frederik III is remembered especially for that he was the monarch who introduced absolute monarchy in 1660, the same year Ove Gedde died. This form of government remained for nearly two hundred years.
Christian IV chapel in Roskilde Cathedral
Fra nordre sideskip i Roskilde Domkirke er det inngang til Christian den 4. kapell. Kongen selv, hviler i en ganske beskjeden kiste (blå/hvit) midt foran gavlen, og på lokket ligger hans rytterkårde. På hans venstre side ligger dronning Anne Cathrine og på hans høyre ligger den "utvalgte prins", sønnen Christian. Kong Frederik III og dronning Sofie Amalie, hviler i kobber sarkofager med messingdekorasjoner innenfor inngangen til kapellet.
Bronsestatue av Christian 4. står ved inngangen til kapellet. Taket og de øverste delene av veggene er dekorert med fresko malerier. Den mest iøynefallende del av utsmykningen i kapellet er dog de to veldige malerier på veggene. Det ene bildet forestiller Christian den 4. på dekket av sitt skip, med et lommetørkle foran sitt knuste øye for å stoppe blodet. Det andre bilde kalles "Christian den 4. dom" og skildrer en episode, hvor kongen, ikke alene var dommer men også en skarpsindig detektiv.

From the northern side ship Roskilde Cathedral is the entrance to the Christian the 4th Chapel. The king himself, resting in a fairly modest chest (blue/white) at the center in front, and on the lid is his rider epee. On his left is Queen Anne Catherine and at his right side lies the "chosen prince", his son Christian. King Frederik III and Queen Sophie Amalie, rests in copper sarcophagi with brass decorations inside the entrance to the chapel.
The bronze Statue of Christian the 4th stands at the entrance to the chapel. The roof and the upper parts of the walls are decorated with fresco paintings. The most striking part of the decoration in the chapel is, however, the two huge paintings on the walls. One photo depicts Christian 4 on the deck of his ship, with a handkerchief in front of his crushed eye to stop the blood. The second picture is called "Christian the 4th judgment" and depicts an episode in which the king, not only was the judge but also a shrewd detective.
Under og etter krigen førte Ove Gedde en noe urolig tilværelse med skiftende len og godser. Jungshoved på Sjælland i som han hadde fra 1644 og som landskommissær på Jylland fra 1647. Tommerup/Tomarp Kunggård hadde han arvet etter sin far, og i 1634 kjøpte han Maglö Herregård i Skåne, som fra 1615 var eiet av Tomas Nold, som var gift med Margrete Brostrupsdatter Gedde, søster til Ove. Ove Gedde eide også Herrevadskloster i Skåne samt Stora Herrestad Herregård i Halland, som hans datter Margrethe og svigersønn Holger Vind arvet i 1656. Begge gårdene hadde Ove Gedde blitt belønnet av Kong Christian IV med etter reisen til Trankebar. Men hans helbred var ikke sterkt ikke lenger, og i 1648 ble han alvorlig syk og måtte gå av som flåtesjef.

During and after the war, Ove Gedde led a somewhat turbulent existence with changing counties and estates. He had Jungshoved on Sjælland from 1644, as a land commissioner of Jutland from 1647. Tommerup / Tomarp manor he had inherited from his father, and in 1634 he bought Maglö Manor in Skåne, which from 1615 was owned by Thomas Nold, who was married to Margaret Brostrupsdatter Gedde, sister of Ove.
Ove Gedde also owned Herrevadskloster in Skåne and Stora Herrestad Manor in Halland, as his daughter Margaret and son in law Holger Wind inherited in 1656. Both estates Ove Gedde had been rewarded by King Christian IV, for the journey to Tranquebar. But Ove's health was not strong, and in 1648 he became seriously ill and had to resign as fleet commander.
Vibygård gods ligger i den nordlige del av Viby på Sjælland og nevnes første gang i 1315. Ove Gedde overtok Vibygård i 1650 etter Steen Beck. Han eide bare Vibygård i 5 år og solgte den igjen i 1655 til riksråd Otte Krag. I dag er Vibygård eid av godseier Mogens Jørgensen og drives sammen med Vallø og Ledreborg Slott.

Vibygård manor is located in the northern part of Viby on Sjælland and is first mentioned in 1315. Ove Gedde acquired Vibygård in 1650 after Steen Beck. He had Vibygård only for five years and sold it again in 1655 to the National Council Otte Krag. Today Vibygård is owned by landowner Mogens Jørgensen and operated with Vallø Castle and Ledreborg Castle.
Ove Gedde var amtmann og eier av Hald ved Viborg fra 1658 til 1660, samtidig som han satt i svensk fangenskap. Hald Hovedgård, ofte bare kalt Hald, er en gammel herregård som ligger ved Hald sjø i Dollerup Sogn ved Viborg.

Ove Gedde was also county governor and owner of Hald Mansion at Viborg from 1658 to 1660, while he was in a Swedish prison. Hald Manor, often simply called Hald, is an old mansion located at Hald sea Dollerup at Viborg.
 Kärnan/Helsingborg Slott where Ove Gedde was feudal overlord and later prisoner.
Etter at Ove Gedde måtte gå av som flåtesjef i 1648, ble han utnevnt til lensherre på Helsingborg Slott (Kärnan) fra 1650 til 1658. Stillingen i Helsingborg ble av kort varighet. Årsaken var at Danmark mistet Skånelandene til Sverige i 1658. Ove flyttet ikke til Danmark, men ble boende i Skåne. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredstraktaten i 1658, ble Ove Gedde tatt til fange. Han ble først satt i fengsel på Helsingborg Slott, samme slott han hadde hatt som lensherre, og siden ble han ført til Malmøhus.

After Ove Gedde had to resign as fleet manager in 1648, he was appointed feudal overlord of Helsingborg Castle (Karnan) from 1650 to 1658. The position in Helsingborg was of short duration. The reason was that Denmark lost Skåne Halland and Blekinge counties to Sweden in 1658. Ove did not move to Denmark, but remained in Skåne. But when the Swedish King Karl X Gustav broke the peace treaty in 1658, Ove Gedde was captured. He was first imprisoned at Helsingborg Castle, the same castle he had as feudal overlord, and since brought Malmöhus.
Malmøhus where Ove Gedde was a prisoner.
Ove Gedde skjenket i 1660 et større beløp til Søkvæsthuset på Christianshavn (hospital for sjøfolk) / Ove Gedde bestowed in 1660 a larger amount to Søkvæsthuset on Christianshavn (Hospital for sailors)
Ove Gedde at the end of his life
Først to år senere, i september 1660, ble Ove løslatt under fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var han en gammel og fysisk svak mann. Han kom til København, deltok i det store stendermøte, og den 7. november 1660 avla han ed på den nye forfatning på København Slott.
Den 19. desember samme året døde Ove Gedde i København, to dager etter sin 66-års fødselsdag. Det flotte gravmonumentet, som Ove allerede hadde bygget i den gamle danske byen Helsingborg, kunne ikke benyttes. Historien sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter at Skåne ble svensk».

First two years later, in September 1660, Ove was released under a prisoner exchange between Sweden and Denmark. On that time, he was an old and physically weak man. He came to Copenhagen, participated in the great assembly Meeting, and the 7th November 1660 he swore oath to the new constitution at Copenhagen Castle.
The 19th December the same year, Ove Gedde died in Copenhagen, two days after his 66 birthday.
The great gravesite memorial, which Ove already had built in the old Danish town Helsingborg, could not be used. The history says that "his legs after the Roskilde Peace never found rest when Skåne became Swedish".
Oves hustru, Dorthe Urne døde syv år senere, den 6. juli 1667, 3 uker før hun fylte 67 år. Hun døde på Næsbyholm Slot i Glumsø i Næstved Kommune på Sjælland. Næsbyholm blir nevnt første gang i 1388, men det var Steen Ottesen Brahe (1547-1620) og Birgitte Ottesdatter Rosenkrantz (1555-1588) som oppførte det store praktfulle renessanseslottet i 1585, 10 år etter de giftet seg. De bodde ikke på slottet mer enn 3 år, innen Birgitte døde tre uker etter hun hadde født deres andre barn i 1588. I sin sorg valgte Steen å flytte fra Næsbyholm. Steen Brahe var også født i Skåne, liksom Ove Gedde.
Jeg har hatt problemer med å finne ut av hvorfor Dorthe Urne døde på Næsbyholm, men det er sannsynlig at hun og Ove Gedde kjøpte slottet etter de flyttet fra Norge, og at hun derfor bodde der etter Ove Geddes død i 1660.
Anne Elisabeth Vind ble født på Næsbyholm Slot den 9. september 1666 (død 23. oktober 1727). Hun var datter av Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde, som igjen var datter av Ove Gedde og Dorthe Urne.

Ove’s wife, Dorthe Urne died seven years later on July 6, 1667, three weeks before she turned 67 years old. She died on Næsbyholm  Castle at Glumsø in Næstved municipality on Sjælland. Næsbyholm is first mentioned in 1388, but it was Steen Ottesen Brahe (1547-1620) and Birgitte Ottesdatter Rosenkrantz (1555-1588) who erected the large magnificent renaissance castle in 1585, 10 years after they married. They had not lived in the castle for more than 3 years before Birgitte died three weeks after she had given birth to their second child in 1588. In his grief Steen chose to move from Næsbyholm. Steen Brahe was born in Skåne, like Ove Gedde was.
I've had trouble finding out why Dorthe Urne died on Næsbyholm, but it is likely that she and Ove Gedde bought the castle after he retired as admiral, and that she lived there after Ove Gedde died in 1660.
Anne Elisabeth Wind was born Næsbyholm Slot September 9, 1666 (died October 23, 1727). She was the daughter of Holger Wind and Margaret Ovesdatter Gedde, which in turn was the daughter of Ove Gedde and Dorthe Urne.
Ove Gedde og hans kone Dorthe Knudsdatter Urne ligger begravd i Roskilde Domkirke, som har vært gravkirke for alle danske konger og dronninger siden 1536 - 20 konger og 18 dronninger er begravd her.
Roskilde Domkirke er Danmarks mest betydningsfulle kirkebygg, både i arkitektonisk sammenheng og som historisk monument, som avspeiler Danmarks historie fra middelalderen til i dag. De eldste delene av kirken stammer fra 1170, hvor biskop Absalon tok initiativet til kirkebygget. I 1995 ble Roskilde Domkirke opptatt på UNESCO's liste over verdens kulturskatter.

Ove Gedde and his wife Dorthe Knudsdatter Urne tombs is in Roskilde Cathedral, which has been buried church for all Danish kings and queens since 1536 - 20 kings and 18 queens are buried here.
Roskilde Cathedral is Denmark's most significant church buildings, both architectural and as historical monument, which reflects Denmark's history from the middle ages to the present. The oldest parts of the church, comes from 1170, where Bishop Absalon took the initiative to the building. In 1995, Roskilde Cathedral came on the UNESCO's list of world cultural treasures.
Utover de kongelige sarkofager rommer kirken tallrike andre gravsteder for så vel adelige som borgerlige. Under kirken og i kapellene finnes flere gravkrypter, i gulvet ligger det ca.175 liksten (bilde over), likesom det er nesten 20 epitafier - dvs. minnetavler med malerier, inskripsjoner og figurer, som ble brukt på 1600 og 1700 tallet (på veggen bak i bildet).
De tre fanene som henger på utsiden av gravkrypten, tilhører alle Ove Gedde. Den første er anefanen med våpenskjold og gjedder. Den røde er blodfanen og den svarte er sørgefanen.

Beyond the royal sarcophagi, the church holds numerous other tombs for nobles as well as bourgeois. Under the church and the chapels, there are several burial crypts. In the floor there ca.175 same stone (pictured above), as it is almost 20 epitaphs - ie memorial plaques with paintings, inscriptions and figures that were used in 1600 and 1700 (on one the wall back at the photo).
The three banners that hanging outside of the burial crypt, all belong to Ove Gedde. The first one is the family banner with the coats of arms and pikes. The red banner is the blood banner and the black banner is the grieve banner.
Gedde family banner
Dette er Ove Gedde og Dorthe Knudsdatter Urne gravkrypt i Roskilde Domkirke. Fanen i forgrunnen er den originale anefanen fra 1640 med Gedde-familiens våpenskjold. Den ble restaurert i 1976. Bak fanen er det Ove Geddes sarkofag som står til venstre og Dorthe Knudsdatter Urnes sarkofag til høyre.

This is Ove Gedde and Dorthe Knudsdatter Urne burial crypt in Roskilde Cathedral. The family banner in the foreground is the old original ancestor banner from 1640 with Gedde family's coat of arms. It was restored in 1976. Behind the banner is Ove Gedde's sarcophagus to the left and Dorthe Urne’s sarcophagus on the right.
Ove Gedde og Dorthe Urne ligger rett under det fantastiske høyalteret i Roskilde Domkirke. Det sies at Kong Christian IV skjenket altertavlen til Roskilde Domkirke mellom 1596-1600. Før da hadde den stått på Frederiksborg. / Ove Gedde and Dorthe Urne's burial crypt is located right below the magnificent high altar in Roskilde Cathedral.
 Det røde krysset på tegningen over Roskilde Domkirke markerer høyalteret hvor Ove Geddes gravkrypt ligger rett under. / The red X in the drawing of the Roskilde Cathedral marks the high altar where Ove Gedde’s burial crypt is located just below.
Dette er sarkofagen av glass som den nåværende Dronning Margrethe II av Danmark skal ligge i etter sin død. Den er utformet av kunstneren Bjørn Nørgaard og arbeidet har stått på i hemmelighet i nesten otte år. Sarkofagen er 3.30 meter lang.
Basens 7 nivåer er i sandsten, de 3 søyler i dansk granitt, basalt fra Færøyene og marmor fra Grønland. Elefanthodene er støpt i sølv. De tre søylene representerer de tre delene av det danske kongerike: Danmark, Færøyene og Grønland. Selve sarkofagen er støpt i glass, figurene av regentparet er utført som et hulrom i glasset som er sandblåst på innsiden. På toppen er det allegorier, heraldikk og symboler i forgylt bronse.
Det lille Sankt Birgittes Kapell i Roskilde Domkirke skal innredes til kongelig gravplass, og utsmykkes med sarkofagen, når tiden kommer. Dronningen kommer ikke til å ligge i selve glasskisten, men under den. Hun blir gjengitt som silhuett i glasskisten.

This is the sarcophagus of glass as the current Queen Margrethe II will lie in after her death. The sarcophagus is designed by the artist Bjørn Nørgaard, and the work has been on in secret for nearly eight years. The length is 3.30 meters
The base in seven levels are in sandstone, the three pillars in Danish granite, basalt is from the Faroe Islands and the marble is from Greenland. Elephant heads are cast in silver. The three bars represent the three parts of the Danish kingdom: Denmark, Faroe Islands and Greenland.
The sarcophagus is cast in glass and the shapes of the regent pair is executed as a cavity in the glass that is sandblasted on the inside. At the top, there is allegory, heraldry and symbols in gilded bronze.
The small Sankt Birgittes Chapel in Roskilde Cathedral, shall be furnished to royal burial ground and adorned with the sarcophagus when the time comes. The Queen is not going to lie in the actual glass coffin, but under it. She will be rendered as silhouet in the glass coffin.

Også i Odense finnes det en vei som heter Ove Gjeddes Vej (rødt merke). Den ligger rett ved Rosengårdcenteret på Ørbækvej, og 5-10 minutter fra vår eiendom på Fyn. / Also in Odense there is a road named Ove Gjedde Road (red mark). It is located near Rosengårdcenteret on Ørbækvej, five to ten minutes from our property on Fyn.
Første gangen kunstneren Bjørn Nørgaard benyttet tekstiler og veving, var da han designet skissene til de gobeliner som HM Dronning Margrethe II fikk i gave fra dansk ervervsliv til sin 50-årsdag den 16. april 1990. Gobelinene, som ble vevd hos Le Mobilier National et les Manufactures Nationales des Gobelins et de Beauvais i Paris, beskriver Danmarkshistorien fra vikingtiden til moderne tid.
 
First time the artist Bjoern Noergaard used textiles and weaving, was when he designed the sketches for the Queen's tapestries, given in honour of HM Queen Margrethe II's 50th birthday on April 16, 1990 by the Danish business community. They were woven at the Beauvais tapestry manufactory in Paris (Le Mobilier National et les Manufactures Nationales des Gobelins et de Beauvais). The tapestries describing the period of Danish history from the Viking Age to Modern time.
Dette utsnittet av gobelinet finner du igjen til høyre for midten øverst på det store gobelin. Her kan du se de fire menn som står ved siden av hverandre. Mannen lengst til venstre er Kong Christian IV, mannen ved siden av kongen er Ove Gedde og mannen lengst til høyre er den norske sjøfareren Jens Munk som var født i Barbu ved Arendal.
Bygningen bak de fire mennene er fort Dansborg i Tranquebar, og den svarte figuren til høyre for seilskipet, framstiller Naiken av Tanjore, som avsto en del av Ostindia til Danmark.

This close up of the tapestry, you can find again to the right of the center at the top of the large tapestry. Here you can see four men standing side by side. The man at the left is King Christian IV, the man next to the king is Ove Gedde and the man on the far right is the Norwegian seafarer Jens Munk who were born in Arendal.
The building behind the four men is fort Dansborg in Tranquebar, and the black figure on the right of the sailing ship, portrayed the Naik of Tanjore, who abstained a part of the East Indies to Denmark.
Gobelinene ble i år 2000 hengt opp i Riddersalen, som er de Kongelige Representasjonslokaler på Christiansborg Slot. Ved innvielsen den 12. april overdro HM Dronningen gobelinene til den danske stat. Kartongene (skissene) til gobelinene tilhører Køge Skitsesamling.

In 2000 the tapestries was placed in the Knight's Hall, which is the Royal Reception Rooms at Christiansborg Palace. At the inauguration ceremony April 12 HM the Queen donated the tapestries to the State. The sketches belong to Koege Sketch Collection.
I Riddersalen på Christiansborg Slot kan du se gobelinene som 60 vevere brukte 10 år på å veve. / In the Knight's Hall at Christiansborg Castle you can see the tapestries witch 60 weavers used 10 years to weave.